Profeten Jesaja

Kapittel 47

Babylons ydmykelse

1 «Stig ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter Babylon. Sett deg på jorden uten trone, du kaldeernes datter,* for du skal ikke lenger kalles øm og bortskjemt.

2 Ta kvernsteinene og mal mel. Ta av sløret ditt, løft opp skjørtet, blott låret og vad gjennom elvene.

3 Din nakenhet skal bli avdekket og din skam bli synlig. Jeg vil ta hevn; Jeg vil ikke spare noen.»

4 Vår gjenløser — Hærstyrkenes Herre er Hans navn — er Israels Hellige.

5 «Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, du kaldeernes datter. For du skal ikke lenger kalles rikenes dronning.

6 Jeg var vred på Mitt folk; Jeg vanhelliget Min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; selv de gamle la du et meget tungt åk på.

7 Du sa: ‘Jeg skal være dronning for evig.’ Du tok ikke dette til hjertet eller tenkte på utfallet.

8 Hør derfor dette, du som elsker luksus og sitter trygt, du som sier i ditt hjerte: ‘Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg. Jeg skal aldri bli enke eller oppleve å miste barn.’

9 Men disse to tingene skal komme over deg på et øyeblikk, på én eneste dag: tap av barn og enkestand. De skal komme over deg i fullt mål, til tross for dine mange trolldomskunster og kraften i dine besvergelser.

10 Du følte deg trygg i din ondskap og sa: ‘Ingen ser meg.’ Din visdom og kunnskap førte deg vill, og du sa i ditt hjerte: ‘Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg.’

11 Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvordan du kan mane den bort. Katastrofe skal ramme deg som du ikke kan avverge. Ødeleggelse skal komme over deg plutselig og uventet.

12 Fortsett nå med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster, som du har slitt med fra ungdommen av. Kanskje kan du lykkes; kanskje kan du spre frykt!

13 Du er utslitt av dine mange rådgivere. La dem nå stå fram og frelse deg — dine stjernetydere som gransker himmelen, de som måned etter måned forutsier hva som skal komme over deg.

14 Se, de er som halmstrå; ilden skal fortære dem. De kan ikke redde seg selv fra flammens makt. Det blir ingen glør å varme seg ved eller ild å sitte foran.

15 Slik er de for deg — de du har strevd sammen med og handlet med fra ungdommen av. Hver og en vandrer sin egen vei; ikke én av dem kan frelse deg.

 

 

 

Fotnoter:

1* Det vil si: babylonerne; også i vers 5.