Job

1 «Jeg har sluttet en pakt med mine øyne. Hvordan kunne jeg da se begjærlig på en jomfru?

2 For hva er Guds lodd fra det høye, eller arven fra Den Allmektige der oppe?

3 Kommer ikke ulykke over den urettferdige og katastrofe over dem som gjør urett?

4 Ser Han ikke mine veier og teller hvert eneste skritt jeg tar?

5 Hvis jeg har vandret i løgn eller min fot har hastet etter svik,

6 da må Gud veie meg på ærlige vekter, så Han kan kjenne min integritet.

7 Hvis mine skritt har vendt seg bort fra veien, hvis mitt hjerte har fulgt mine øyne, eller hvis urenhet har heftet ved mine hender,

8 da må en annen spise det jeg har sådd, og mine avlinger bli rykket opp med roten.

9 Hvis mitt hjerte er blitt lokket av min nestes hustru, eller jeg har ligget på lur ved hans dør,

10 da må min egen hustru male korn for en annen, og andre menn legge seg hos henne.

11 For det ville være en skammelig forbrytelse, en misgjerning som fortjener dom.

12 For det er en ild som brenner helt ned til Abaddon*; den ville rykket opp hele min avling.

13 Hvis jeg har avvist min tjener eller tjenestekvinnes sak når de hadde en klage mot meg,

14 hva skal jeg gjøre når Gud reiser seg til dom? Hvordan skal jeg svare når Han krever regnskap?

15 Har ikke Han som dannet meg i mors liv, også dannet dem? Har ikke den samme formet oss i mors liv?

16 Hvis jeg har nektet de fattige det de ønsket, eller latt enkens øyne slukne,

17 hvis jeg har spist mitt brødstykke alene uten å dele det med den farløse —

18 enda jeg fra ungdommen oppdro ham som en far, og fra mors liv ledet enken —

19 hvis jeg har sett noen gå til grunne uten klær eller en nødlidende uten kappe,

20 hvis hans hjerte* ikke har velsignet meg fordi han ble varmet av ullen fra mine sauer,

21 hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde støtte i porten,

22 da må min arm falle av skulderen og rives løs fra leddet.

23 For Guds ulykke skremmer meg, og Hans majestet kan jeg ikke stå imot.

24 Hvis jeg har satt min lit til gull eller kalt rent gull min trygghet,

25 hvis jeg har gledet meg over min store rikdom fordi min hånd hadde vunnet så mye,

26 hvis jeg har skuet solen* i dens glans eller månen som vandrer i prakt,

27 slik at mitt hjerte i hemmelighet ble lokket og min hånd kastet et kyss fra min munn,

28 da ville også dette være en misgjerning som fortjener dom, for da ville jeg ha fornektet Gud i det høye.

29 Hvis jeg har gledet meg over min fiendes undergang eller jublet når ulykken rammet ham —

30 jeg har ikke latt min munn synde ved å be om hans liv med en forbannelse —

31 hvis mennene i mitt hus ikke har sagt: ‘Hvem er det som ikke har fått spise seg mett hos ham?’ —

32 ingen fremmed behøvde å overnatte på gaten, for min dør stod åpen for den reisende —

33 hvis jeg har skjult mine overtredelser som Adam* ved å gjemme min skyld i mitt bryst,

34 fordi jeg fryktet mengden så mye og slektenes forakt skremte meg, så jeg ble taus og ikke våget å gå ut —

35 Å, om jeg bare hadde en som ville høre meg! Her er min underskrift. Må Den Allmektige svare meg; la min anklager skrive et anklageskrift.

36 Sannelig, jeg ville bære det på min skulder og sette det på meg som en krone.

37 Jeg ville gjøre rede for alle mine skritt; som en fyrste ville jeg tre frem for Ham.

38 Hvis mitt land roper mot meg og dets furer gråter sammen,

39 hvis jeg har fortært dets grøde uten betaling eller knekket motet hos dem som dyrket det,

40 da må tornekratt vokse opp i stedet for hvete og ugress i stedet for bygg.»

Slik ender Jobs ord.

Fotnoter:
12* Abaddon betyr «Ødeleggelse».
20* Hebraisk: «hans lender».
26* Hebraisk: «lyset».
33* Eller: «som mennesker».