Josva
Kapittel 13
Land som ennå ikke var erobret
(Dommerne 1:1–7)
1 Josva var nå blitt gammel og langt oppe i årene, og Herren sa til ham: «Du er blitt gammel og er langt oppe i årene, men svært mye av landet gjenstår ennå å ta i eie.
2 Dette er landet som gjenstår: hele området til filisterne og gesjurittene,
3 fra Sjihor øst for Egypt til Ekrons område i nord, som regnes som kanaaneisk område. Dette omfatter områdene til de fem filisterfyrstene i Gasa, Asjdod, Asjkelon, Gat og Ekron, og dessuten avvittenes område;
4 i sør hele kanaaneernes land, fra sidonernes Meara* til Afek og helt til amorittenes grense;
5 gebalittenes land* og hele Libanon i øst, fra Baal-Gad nedenfor Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
6 Alle innbyggerne i fjellandet fra Libanon til Misrefot-Majim, det vil si alle sidonerne, skal Jeg selv drive bort foran israelittene. Sørg for å fordele landet ved loddkasting som arv til Israel, slik Jeg har befalt deg.
7 Fordel derfor dette landet som arv til de ni stammene og halve Manasses stamme.»
Arven øst for Jordan
(4. Mosebok 32:1–42; 5. Mosebok 3:12–22)
8 Den andre halvparten av Manasses stamme hadde sammen med rubenittene og gadittene fått den arven Moses ga dem på den andre siden av Jordan, mot øst, slik Moses, Herrens tjener, hadde tildelt dem:
9 området fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen, sammen med byen midt i dalen, og hele høysletten fra Medeba til Dibon;
10 alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;
11 dessuten Gilead og områdene til gesjurittene og maakatittene, hele Hermon-fjellet og hele Basan til Salka;
12 og hele riket til Og i Basan, som hadde hersket i Asjtarot og Edre’i og var en av de siste som var igjen av refaittene. Moses hadde slått dem og drevet dem bort,
13 men israelittene drev ikke ut gesjurittene eller maakatittene. Derfor bor Gesjur og Maaka blant israelittene den dag i dag.
14 Men Levi stamme ga Moses ingen arv. Matofrene som bæres fram for Herren, Israels Gud, er deres arv, slik Han hadde lovet dem.
Rubens arv
15 Dette ga Moses til slektene i Rubens stamme:
16 området fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen, sammen med byen midt i dalen, og hele høysletten bortenfor Medeba;
17 Hesjbon og alle byene på høysletten, deriblant Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon;
18 Jahas, Kedemot og Mefaat;
19 Kirjatajim, Sibma og Seret-Sjahar på høyden i dalen;
20 Bet-Peor, Pisga-skråningene og Bet-Jesjimot;
21 alle byene på høysletten og hele riket til Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesjbon inntil Moses drepte ham og Midjans høvdinger Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, som var Sihons fyrster og bodde i landet.
22 Israelittene drepte også spåmannen Bileam, Beors sønn, sammen med de andre som de slo med sverdet.
23 Grensen til rubenittene var Jordans bredd. Dette var arven til rubenittenes slekter, med byene og landsbyene deres.
Gads arv
24 Dette ga Moses til slektene i Gads stamme:
25 området omkring Jaser, alle byene i Gilead og halvparten av ammonittenes land fram til Aroer, som ligger nær Rabba;
26 området fra Hesjbon til Ramat-Mispe og Betonim og fra Mahanajim til Debirs grense*;
27 og i dalen Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, sammen med resten av riket til Sihon, kongen i Hesjbon. Området lå på østsiden av Jordan og strakte seg til bredden av Kinneret-sjøen.*
28 Dette var arven til gadittenes slekter, med byene og landsbyene deres.
Manasses arv i øst
29 Dette ga Moses til slektene i halve Manasses stamme, det vil si til halvparten av stammen som besto av Manasses etterkommere:
30 området fra Mahanajim gjennom hele Basan, hele riket til Og, kongen av Basan, og alle Jairs landsbyer i Basan, seksti byer;
31 halvparten av Gilead og Asjtarot og Edre’i, Ogs kongebyer i Basan. Alt dette tilfalt slektene etter Makir, Manasses sønn, det vil si halvparten av Makirs etterkommere.
32 Dette var områdene Moses ga dem på Moabs sletter på den andre siden av Jordan, øst for Jeriko.
33 Men Levi stamme ga Moses ingen arv. Herren, Israels Gud, er deres arv, slik Han hadde lovet dem.
Fotnoter:
4* Eller «Ara».
5* Eller «området omkring Byblos».
26* Septuaginta, den syriske oversettelsen og Vulgata har «Debir». På hebraisk står Li-Debir, en variant av Lo-Debar. Se 2. Samuelsbok 9:4, 2. Samuelsbok 17:27 og Amos 6:13.
27* Det vil si Genesaretsjøen.