Josva
Kapittel 18
Resten av landet blir fordelt
1 Hele Israels menighet samlet seg i Sjilo og reiste møteteltet der. Selv om landet var blitt underlagt dem,
2 var det fortsatt sju av Israels stammer som ennå ikke hadde fått arven sin.
3 Da sa Josva til israelittene: «Hvor lenge vil dere vente med å dra inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
4 Velg ut tre menn fra hver stamme. Jeg skal sende dem ut for å undersøke landet og tegne det opp med tanke på hver stammes arvelodd. Deretter skal de vende tilbake til meg
5 og dele landet i sju deler. Juda skal bli værende i sitt område i sør, og Josefs hus skal bli værende i sitt område i nord.
6 Når dere har tegnet opp landets sju deler og brakt beskrivelsen til meg, skal jeg kaste lodd for dere her framfor Herren vår Gud.
7 Levittene har imidlertid ingen del blant dere, for prestetjenesten for Herren er deres arv. Gad, Ruben og halve Manasses stamme har allerede fått arven som Moses, Herrens tjener, ga dem på den andre siden av Jordan, mot øst.»
8 Da mennene gjorde seg klare til å dra, befalte Josva dem å tegne opp landet: «Dra av sted, undersøk landet, tegn det opp og vend tilbake til meg. Deretter skal jeg kaste lodd for dere her i Sjilo framfor Herren.»
9 Mennene dro av sted og vandret gjennom landet. De tegnet det opp by for by og delte det i sju deler. Deretter vendte de tilbake med dokumentet til Josva i leiren ved Sjilo.
10 Josva kastet lodd for dem framfor Herren i Sjilo. Der fordelte han landet mellom israelittene etter deres inndelinger.
Benjamins arv
11 Det første loddet falt på slektene i Benjamins stamme. Området de fikk, lå mellom områdene til Juda og Josef:
12 På nordsiden begynte grensen ved Jordan, gikk opp forbi den nordlige skråningen ved Jeriko, fortsatte vestover gjennom fjellandet og endte i ødemarken ved Bet-Aven.
13 Derfra gikk grensen over til sørsiden av Lus, det vil si Betel, og ned til Atarot-Addar på høyden sør for Nedre Bet-Horon.
14 På vestsiden bøyde grensen sørover fra høyden som ligger sør for og midt imot Bet-Horon. Den endte ved Kirjat-Baal, det vil si Kirjat-Jearim, en av byene til Judas etterkommere. Dette var vestsiden.
15 På sørsiden begynte grensen ved utkanten av Kirjat-Jearim og strakte seg vestover til kilden ved Neftoah-vannene.
16 Deretter gikk den ned til foten av høyden som ligger midt imot Ben-Hinnom-dalen, ved den nordlige enden av Refaim-dalen. Den fortsatte ned gjennom Hinnom-dalen langs jebusittenes sørlige skråning og videre ned til En-Rogel.
17 Derfra bøyde den nordover og fortsatte til En-Sjemesj og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-stigningen. Så gikk den ned til steinen til Bohan, Rubens sønn.
18 Deretter fortsatte den til den nordlige skråningen ved Bet-Araba* og gikk ned i dalen.
19 Grensen fortsatte til den nordlige skråningen ved Bet-Hogla og endte ved den nordlige bukten i Salthavet,* ved Jordans munning. Dette var sørgrensen.
20 På østsiden var Jordan grensen. Dette var grensene omkring arven til slektene i Benjamins stamme.
21 Dette var byene som tilhørte slektene i Benjamins stamme: Jeriko, Bet-Hogla, Emek-Kesis,
22 Bet-Araba, Semarajim, Betel,
23 Avvim, Para, Ofra,
24 Kefar-Ammoni, Ofni og Geba – tolv byer med tilhørende landsbyer.
25 Gibeon, Rama, Beerot,
26 Mispe, Kefira, Mosa,
27 Rekem, Jirpeel, Tarala,
28 Sela, Ha-Elef, Jebus,* det vil si Jerusalem, Gibea* og Kirjat-Jearim* – fjorten byer med tilhørende landsbyer. Dette var arven til slektene i Benjamins stamme.
Fotnoter:
18* Septuaginta har «den nordlige skråningen ved Bet-Araba». Den hebraiske teksten har «skråningen som vender mot Araba».
19* Det vil si Dødehavet.
28* Septuaginta, den syriske oversettelsen og Vulgata har «Jebus». Den hebraiske teksten har «jebusitten».
28*b På hebraisk: «Gibat».
28*c Septuaginta har «Kirjat-Jearim». Den hebraiske teksten har «Kirjat».