Josva 24
Josva gjennomgår Israels historie
1 Deretter samlet Josva alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg Israels eldste, ledere, dommere og tilsynsmenn, og de stilte seg fram for Gud.
2 Josva sa til hele folket: «Dette sier Herren, Israels Gud: ‘For lenge siden bodde fedrene deres på den andre siden av Eufrat,* blant dem Tarah, far til Abraham og Nahor, og de tjente andre guder.
3 Men Jeg hentet deres far Abraham fra den andre siden av Eufrat og førte ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde etterkommerne hans tallrike og ga ham Isak.
4 Til Isak ga Jeg Jakob og Esau. Jeg ga Se’ir-fjellet til Esau som eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.
5 Så sendte Jeg Moses og Aron, og Jeg plaget egypterne gjennom det Jeg gjorde blant dem. Deretter førte Jeg dere ut.
6 Da Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, kom dere til Rødehavet.* Egypterne forfulgte dem med stridsvogner og ryttere helt til Rødehavet.
7 Da ropte fedrene deres til Herren, og Han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og oversvømme dem. Med egne øyne så dere det Jeg gjorde med egypterne. Deretter bodde dere lenge i ødemarken.
8 Senere førte Jeg dere til amorittenes land på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men Jeg overga dem i deres hånd. Dere tok landet deres i eie da Jeg utslettet dem foran dere.
9 Så gjorde Balak, Sippors sønn og kongen av Moab, seg klar til å kjempe mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10 Men Jeg ville ikke høre på Bileam. Derfor velsignet han dere igjen og igjen, og Jeg reddet dere fra hans hånd.
11 Deretter gikk dere over Jordan og kom til Jeriko. Innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere. Det gjorde også amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene. Men Jeg overga dem i deres hånd.
12 Jeg sendte geithamsen foran dere, og den drev de to amorittkongene bort foran dere. Det skjedde ikke ved deres eget sverd eller deres egen bue.
13 Slik ga Jeg dere et land dere ikke hadde strevd for, og byer dere ikke hadde bygd. Nå bor dere i dem og spiser av vingårder og olivenlunder dere ikke har plantet.’
Velg hvem dere vil tjene
(5. Mosebok 10:12–22)
14 Frykt derfor Herren og tjen Ham i oppriktighet og sannhet. Kast bort gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen Herren.
15 Men hvis dere synes det er galt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Eufrat, eller amorittenes guder i landet der dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren!»
16 Folket svarte: «Det er langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder!
17 For Herren vår Gud førte oss og fedrene våre ut av Egypt, ut av slavehuset, og utførte disse store tegnene for øynene våre. Han beskyttet oss under hele reisen og blant alle folkeslagene vi dro gjennom.
18 Herren drev ut alle folkeslagene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Vi vil også tjene Herren, for Han er vår Gud!»
19 Men Josva sa til folket: «Dere er ikke i stand til å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi opprørene eller syndene deres.
20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil Han vende seg mot dere, føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, selv etter at Han har gjort godt mot dere.»
21 «Nei!» svarte folket. «Vi vil tjene Herren!»
22 Da sa Josva til dem: «Dere er selv vitner på at dere har valgt å tjene Herren.» «Vi er vitner!» svarte de.
23 «Kast derfor bort de fremmede gudene som er blant dere», sa han, «og vend hjertene deres til Herren, Israels Gud.»
24 Folket sa til Josva: «Vi vil tjene Herren vår Gud og adlyde Hans røst.»
25 Den dagen sluttet Josva en pakt for folket, og der i Sikem fastsatte han en forskrift og en rettsregel for dem.
26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Deretter tok han en stor stein og reiste den der under eiketreet* som sto ved Herrens helligdom.
27 Josva sa til hele folket: «Se denne steinen. Den skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle ordene Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere hvis dere noen gang fornekter deres Gud.»
28 Deretter sendte Josva folket bort, hver til sin egen arvelodd.
Josvas død og begravelse
(Dommerne 2:6–9)
29 En tid senere døde Josva, Nuns sønn og Herrens tjener, 110 år gammel.
30 De begravde ham på hans egen arvelodd, i Timnat-Serah* i Efraims fjelland, nord for Gaasj-fjellet.
31 Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde som overlevde ham og hadde erfart alle de gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
32 Josefs knokler, som israelittene hadde ført opp fra Egypt, gravla de i Sikem på det jordstykket Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre sølvstykker.* Det ble en arvelodd for Josefs etterkommere.
33 Eleasar, Arons sønn, døde også, og de gravla ham i Gibea, som var blitt gitt til hans sønn Pinehas i Efraims fjelland.