Josva

Kapittel 9
Gibeonittenes svik

1 Da nyheten om dette nådde alle kongene vest for Jordan – de i høylandet, i foten av fjellene,* og langs hele kysten av Det store hav mot Libanon, hettittene, amorittene, kanaanittene, perizzittene, hivittene og jebusittene, –

2 samlet de seg for å føre krig mot Josva og Israel.

3 Men folket i Gibeon, som hadde hørt hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

4 handlet svikefullt og drog ut som sendebud,* med utslitte sekker og gamle vinskinn, sprukne og lappet, på eslene sine.

5 De hadde slitte, lappede sandaler på føttene og utslitte klær på kroppen, og hele deres forråd av brød  var tørt og muggent.

6 De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: «Vi er kommet fra et fjernt land; inngå en pakt med oss.»

7 Men Israels menn sa til hivittene: «Kanskje bor dere i nærheten av oss. Hvordan kan vi inngå en pakt med dere?»

8 «Vi er deres tjenere,» sa de til Josva.
Da spurte Josva dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»

9 «Dine tjenere er kommet fra et svært fjernt land,» svarte de, «på grunn av ryktet om Herren, din Gud. For vi har hørt beretningene om Ham: alt det Han gjorde i Egypt,

10 og alt det Han gjorde mot de to amorittiske kongene på den andre siden av Jordan – Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, som regjerte i Ashtarot.

11 Så sa de eldste og innbyggerne i vårt land til oss: ‘Ta med dere proviant til reisen; gå ut og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Vær så snill å inngå en pakt med oss.’

12 Dette brødet vårt var varmt da vi pakket det hjemme den dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og muggent.

13 Disse vinskinnene var nye da vi fylte dem, men se, de er sprukket. Og disse klærne og sandalene er slitt ut av vår meget lange reise.»

14 Da smakte Israels menn på provianten deres, men de søkte ikke råd hos Herren.

15 Og Josva inngikk en fredspakt med dem for å la dem leve, og menighetens ledere sverget en ed til dem.

16 Tre dager etter at de hadde inngått pakten med gibeonittene, fikk israelittene vite at de var naboer som bodde blant dem.

17 Så drog israelittene ut og kom på den tredje dagen til byene deres – Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.

18 Men israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Og hele menigheten murret mot lederne.

19 Alle lederne svarte: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke røre dem.

20 Slik skal vi behandle dem: Vi skal la dem leve, så ingen vrede skal ramme oss på grunn av den eden vi sverget til dem.»

21 De fortsatte: «La dem leve, men la dem være trehoggere og vannbærere for hele menigheten.» Så holdt lederne sitt løfte.

22 Da kalte Josva gibeonittene til seg og sa: «Hvorfor har dere bedratt oss ved å si at dere bor langt borte fra oss, når dere i virkeligheten bor blant oss?

23 Nå er dere derfor under en forbannelse og skal for alltid tjene som trehoggere og vannbærere for min Guds hus.»

24 Gibeonittene svarte: «Dine tjenere fikk klart beskjed om at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi deg hele landet og utrydde alle dets innbyggere foran deg. Derfor fryktet vi sterkt for våre liv på grunn av deg, og det er derfor vi har gjort dette.

25 Nå er vi i dine hender. Gjør med oss hva som synes godt og rett for deg.»

26 Så gjorde Josva dette og reddet dem fra israelittenes hender, og de drepte ikke gibeonittene.

27 Den dagen gjorde han dem til trehoggere og vannbærere, slik de er den dag i dag for Herrens menighet og for alteret på det stedet han ville velge.

Fotnoter:
1* Det hebraiske ordet «Shephelah» eller «lavlandet», det vil si de vestlige utløperne av Judea
1b* Det vil si Middelhavet
4* Eller «dro av sted med proviant»
6* Former av det hebraiske ordet «berit» oversettes i de fleste sammenhenger med «pakt»; også i vers 7, 11, 15 og 16.