Mika 7
Israels store elendighet
(Matteus 10:34–39; Lukas 12:49–53)
1 Ve meg! Jeg er som en som samler sommerfrukt ved ettersankingen i vingården. Det finnes ingen drueklase å spise, ingen tidlig fiken som jeg lengter etter.
2 Den gudfryktige er forsvunnet fra jorden, og det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle ligger på lur etter blod. De jakter på hverandre med garn.
3 Begge hendene er dyktige til å gjøre ondt. Fyrsten og dommeren krever bestikkelse. Den mektige gir uttrykk for sitt onde begjær, og sammen fletter de det hele.
4 Den beste blant dem er som en tornebusk, og den mest rettskafne er skarpere enn en tornehekk. Dagen vaktmennene dine varslet, har kommet, dagen da du skal hjemsøkes.* Nå er tiden kommet da de skal bli forvirret.
5 Stol ikke på en venn, og sett ikke din lit til en nær følgesvenn. Vokt ordene fra din munn for henne som ligger i armene dine.*
6 For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor og svigerdatteren mot sin svigermor. En manns fiender er de som tilhører hans eget hus.*
Israels bekjennelse og trøst
7 Men jeg vil se hen til Herren. Jeg vil vente på min frelses Gud. Min Gud skal høre meg.
8 Fryd deg ikke over meg, min fiende! Selv om jeg har falt, skal jeg reise meg. Selv om jeg sitter i mørket, skal Herren være mitt lys.
9 Fordi jeg har syndet mot Ham, må jeg bære Herrens vrede inntil Han fører min sak og skaffer meg rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se Hans rettferdighet.
10 Da skal min fiende se det og bli dekket av skam, hun som sa til meg: «Hvor er Herren din Gud?» Mine øyne skal se henne. Da skal hun bli tråkket ned som søle i gatene.
11 Dagen skal komme da murene dine skal bygges opp igjen, dagen da grensene dine skal utvides.
12 På den dagen skal de komme til deg fra Assyria og byene i Egypt, fra Egypt og helt til Eufrat,* fra hav til hav og fra fjell til fjell.
13 Jorden skal bli lagt øde på grunn av innbyggerne og som frukten av deres gjerninger.
Guds medfølelse med Israel
14 Vokt ditt folk med staven Din, flokken som er Din arv. De bor alene i skogen, omgitt av beitemarker.* La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
15 «Som i de dager da du dro ut av Egypt, skal Jeg vise dem Mine under.»
16 Folkeslagene skal se det og bli til skamme til tross for all sin styrke. De skal legge hånden over munnen, og ørene deres skal bli døve.
17 De skal slikke støv som slangen, som krypdyrene som bukter seg på jorden. Skjelvende skal de komme ut fra festningene sine og tre fram for Herren vår Gud. De skal skjelve av frykt for Deg.
18 Hvem er en Gud som Du, som tilgir skyld og går forbi overtredelsen til resten av sin arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for Han har behag i trofast kjærlighet.*
19 Han skal igjen ha medfølelse med oss og overvinne vår skyld. Du skal kaste alle syndene våre i havets dyp.
20 Du skal vise trofasthet mot Jakob og trofast kjærlighet mot Abraham, slik Du sverget til fedrene våre i gamle dager.
Fotnoter:
4* Eller «dagen da du skal straffes».
5* På hebraisk: «ved din barm».
6* Sitert i Matteus 10:35–36. Se også Lukas 12:53.
12* På hebraisk: «Elven».
14* Eller «i skogen, midt på Karmel».
18* Former av det hebraiske ordet chesed er her og i de fleste andre tilfeller i Skriften oversatt med «trofast kjærlighet». Betydningsområdet omfatter «kjærlighet», «godhet», «vennlighet», «trofasthet» og «barmhjertighet», i tillegg til «troskap mot en pakt».