Salomos Ordspråk
Kapittel 8
Visdommens fortreffelighet
1 Roper ikke visdommen, og lar ikke innsikten sin røst høre?
2 På høydene ved veien, ved veikryssene står hun.
3 Ved siden av portene til byen, ved inngangene roper hun ut:
4 «Til dere, mennesker, roper jeg, og mitt rop er til menneskenes barn.
5 Dere enfoldige, lær klokskap; dere dårer, få forstand.*
6 Hør, for jeg taler om edle ting, og når mine lepper åpnes, kommer det som er rett.
7 For min munn skal tale sannhet, og ugudelighet er en styggedom for mine lepper.
8 Alle ordene fra min munn er rettferdige; ingen av dem er falske eller forvridde.
9 De er alle klare for den forstandige og rette for dem som finner kunnskap.
10 Ta imot min formaning framfor sølv, og kunnskap heller enn rent gull.
11 For visdom er bedre enn rubiner, og alt du kan ønske deg kan ikke måle seg med henne.
12 Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, og jeg finner kunnskap og omtanke.
13 Å frykte Herren er å hate det onde; hovmodig stolthet, ond ferd og falsk tale hater jeg.
14 Råd og sunn dømmekraft er mine; jeg har innsikt og styrke.
15 Ved meg regjerer konger, og herskere fastsetter rettferdige lover.
16 Ved meg styrer fyrster, og alle stormenn som dømmer rettferdig.*
17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg tidlig skal finne meg.
18 Hos meg er rikdom og ære, varig gods og rettferdighet.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja, rent gull, og min avkastning bedre enn utsøkt sølv.
20 Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier,
21 for å gi eiendom til dem som elsker meg og fylle deres skattkamre.
22 Herren skapte meg som begynnelsen på Sin vei,* før Sine gjerninger fra gammel tid.
23 Fra evighet ble jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
24 Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født fram, da det ikke var kilder fulle av vann.
25 Før fjellene ble satt på plass, før høydene, ble jeg født fram,
26 før Han hadde skapt land og marker eller det første støvet på jorden.
27 Jeg var der da Han grunnfestet himlene, da Han trakk en sirkel over dypets overflate,
28 da Han gjorde skyene faste der oppe, da kildene fra dypet strømmet fram,
29 da Han satte en grense for havet, så vannene ikke skulle overskride Hans befaling, da Han la jordens grunnvoller.
30 Da var jeg en mesterarbeider ved Hans side og Hans glede* dag etter dag, stadig frydet jeg meg for Hans åsyn.
31 Jeg frydet meg over hele Hans verden og hadde min glede blant menneskenes barn.
32 Så hør nå på meg, mine sønner, for salige er de som holder fast ved mine veier.
33 Hør på formaning og bli vis; forakt den ikke.
34 Salig er det mennesket som lytter til meg, som daglig våker ved mine dører og venter ved dørstolpene til min inngang.
35 For den som finner meg finner livet og får velvilje fra Herren.
36 Men den som ikke finner meg skader sin egen sjel; alle som hater meg elsker døden.»
Fotnoter:
5* Eller: «få et klokt sinn».
16* Noen hebraiske manuskripter og LXX: «alle stormenn som styrer jorden».
22* Eller: «Herren eide meg ved begynnelsen av Sin vei».
30* Eller: «fylt av Hans glede».