Salme 104
Hvor mange er Dine gjerninger, Herre!
1 Lov Herren, min sjel!
Herre, min Gud, Du er stor,
Du er kledd i prakt og majestet.
2 Han omgir Seg med lys som med et klesplagg;
Han spenner ut himmelen som et telt,
3 legger bjelkene til Sine kamre
i vannet over,
gjør skyene til Sin vogn,
går på vindens vinger.
4 Han gjør vindene til Sine budbringere,
ildflammer til Sine tjenere.*
5 Han satte jorden på dens grunnvoller,
så den aldri skal rokkes.
6 Du dekket den med dypet som med et klesplagg;
vannet sto over fjellene.
7 Ved Din irettesettelse flyktet vannet;
ved lyden av Din torden skyndte det seg bort –
8 fjellene reiste seg og dalene sank
til det stedet Du hadde bestemt for dem –
9 Du satte en grense de ikke kan krysse,
slik at de aldri mer skal dekke jorden.
10 Han sender kilder i dalene;
de renner mellom fjellene.
11 De gir drikke til alle dyrene på marken;
de ville eslene slukker sin tørst.
12 Fuglene i luften bygger rede ved kildene;
de synger blant grenene.
13 Han vanner fjellene fra Sine kamre;
jorden blir mett av frukten av Hans gjerninger.
14 Han lar gresset vokse for husdyrene
og gir avlinger som menneskene kan dyrke,
og bringer fram mat fra jorden:
15 vin som gleder menneskets hjerte,
olje som får ansiktet til å stråle,
og brød som styrker hjertet.
16 Herrens trær får sitt,
sedertrærne i Libanon som Han har plantet,
17 der fuglene bygger sine reir;
storken har sitt hjem i sypressene.*
18 De høye fjellene er for de ville geitene,
klippene er et tilfluktssted for fjellgrevlingene.*
19 Han skapte månen for å markere årstidene;
solen vet når den skal gå ned.
20 Du bringer mørke, og det blir natt,
når alle skogens dyr streifer rundt.
21 De unge løvene brøler etter byttedyr
og søker sin mat fra Gud.
22 Solen står opp, og de trekker seg tilbake;
de legger seg i sine huler.
23 Mennesket går ut til sitt arbeid
og til sin gjerning til kvelden.
24 Hvor mange er Dine gjerninger, Herre!
Du har skapt dem alle med visdom;
jorden er full av Dine skapninger.
25 Her er havet, stort og vidt,
fullt av skapninger uten tall,
levende vesener, både store og små.
26 Der seiler skipene,
og Leviatan, som Du har skapt
for å boltre seg der.
27 Alle skapninger ser til Deg
for å få sin mat i rett tid.
28 Når Du gir dem den,
samler de den sammen;
når Du åpner Din hånd,
blir de mette av gode ting.
29 Når Du skjuler Ditt ansikt,
blir de forferdet;
når Du tar bort deres åndedrett,
dør de og blir til støv.
30 Når Du sender Din Ånd,*
blir de skapt,
og Du fornyer
jordens overflate.
31 Må Herrens herlighet vare evig,
må Herren glede Seg over Sine gjerninger.
32 Han ser på jorden,
og den skjelver;
Han rører ved fjellene,
og de gløder.
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
jeg vil synge lovsang til min Gud
så lenge jeg lever.
34 Måtte min meditasjon være Ham til behag,
for jeg gleder meg over Herren.
35 Måtte syndere forsvinne fra jorden,
og de ugudelige ikke være mer.
Lov Herren, min sjel!
Halleluja!*
Fotnoter:
4* LXX Han gjør sine engler til vind, sine tjenere til flammer av ild. Sitert i Hebreerne 1:7
17* Eller furutrær eller enebær eller graner
18* Eller kaniner
30* Eller pust
34* Eller tale, tilbedelse
35* Eller Hallelu YAH, som betyr Pris Herren