Salme 57
I deg finner min sjel tilflukt
(1 Samuel 22:1–5; Salme 108:1–13; Salme 142:1–7)
Til korlederen. Til melodien «Ødelegg ikke». En mikta* av David, da han flyktet fra Saul inn i hulen.
1 Vær nådig mot meg, Gud, vær nådig,
for i Deg finner min sjel tilflukt.
I skyggen av Dine vinger vil jeg søke ly
til faren er over.
2 Jeg roper til den Aller Høyeste Gud,*
til Gud som oppfyller Sin hensikt for meg.
3 Han strekker seg ned fra himmelen og redder meg;
Han irettesetter dem som tråkker på meg.
Sela
Gud sender ut Sin kjærlige hengivenhet og Sin sannhet.
4 Min sjel er blant løver;
jeg ligger blant glupske dyr –
blant mennesker hvis tenner er spyd og piler,
hvis tunger er skarpe sverd.
5 Vær opphøyet, Gud, over himmelen;
må Din herlighet dekke hele jorden.
6 De spente et nett for mine føtter;
min sjel var fortvilet.
De gravde en grav for meg,
men de har selv falt i den!
Sela
7 Mitt hjerte er fast, o Gud, mitt hjerte er fast.
Jeg vil synge og spille musikk.
8 Våkne, min herlighet!*
Våkne, o harpe og lyre!
Jeg vil vekke daggryet.
9 Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkeslagene;
jeg vil synge Din pris blant folkene.
10 For Din kjærlighet når til himmelen,
og Din trofasthet til skyene.
11 Vær opphøyet, Gud, over himmelen;
må Din herlighet dekke hele jorden.
Fotnoter:
1* Miktam er sannsynligvis et musikalsk eller liturgisk begrep; brukt i Salmene 16 og 56–60.
3* Hebraisk Elohim-Elyon
9* Eller Våkn opp, min sjel!