Salme 9
Til korlederen. Etter melodien «Sønnens død». En salme av David.
1 Jeg vil takke Herren av hele mitt hjerte; jeg vil fortelle om alle Dine under.
2 Jeg vil glede og fryde meg i Deg; jeg vil lovsynge Ditt Navn, Du Høyeste.
3 Når mine fiender trekker seg tilbake, snubler de og går til grunne for Ditt ansikt.
4 For Du har ført min rettferdige sak; Du sitter på Din trone og dømmer med rettferdighet.
5 Du har irettesatt folkeslagene; Du har ødelagt de ugudelige; Du har utslettet deres navn for evig og alltid.
6 Fienden har gått til grunne for evig; Du har rykket byene deres opp med roten; selve minnet om dem er forsvunnet.
7 Men Herren blir til evig tid; Han har grunnfestet Sin trone til dom.
8 Han dømmer verden med rettferdighet; Han styrer folkene med rettskaffenhet.
9 Herren er en tilflukt for den undertrykte, en festning i trengselstider.
10 De som kjenner Ditt Navn, setter sin lit til Deg, for Du, Herre, har ikke forlatt dem som søker Deg.
11 Lovsyng Herren, Han som bor på Sion; forkynn Hans gjerninger blant folkeslagene.
12 For Han som hevner blodsutgytelse, husker; Han glemmer ikke ropet fra de plagede.
13 Vær meg nådig, Herre; se hvordan mine fiender plager meg! Løft meg opp fra dødens porter,
14 så jeg kan forkynne all Din pris, og innenfor portene til Sions datter glede meg over Din frelse.
15 Folkeslagene har falt i den graven de selv gravde; deres føtter er fanget i nettet de skjulte.
16 Herren blir kjent ved den rett Han utøver; den ugudelige blir fanget i sine egne henders verk. Higgaion Sela.*
17 De ugudelige skal vende tilbake til dødsriket, alle folkeslag som glemmer Gud.
18 For den trengende skal ikke alltid bli glemt, og de undertryktes håp skal ikke gå til grunne for evig.
19 Reis Deg, Herre! La ikke mennesket få overtaket; la folkeslagene bli dømt for Ditt ansikt.
20 La frykt komme over dem, Herre; la folkeslagene forstå at de bare er mennesker. Sela.*