Fra evighet til evighet

En bønn av Moses, Guds mann.

1 Herre, Du har vært vår bolig
gjennom alle generasjoner.

2 Før fjellene ble til
eller Du skapte jorden og verden,
fra evighet til evighet
er Du Gud.

3 Du fører mennesket tilbake til støv
og sier: «Vend tilbake, dere dødelige sønner.»

4 For i Dine øyne er tusen år
bare en dag som går forbi,*
eller en nattevakt.

5 Du feier dem bort i deres søvn;
de er som morgendagens nye gress –

6 om morgenen spirer det nytt,
men om kvelden visner det og tørker bort.

7 For vi blir fortært av Din vrede
og skremt av Din harme.

8 Du har lagt våre misgjerninger foran Deg,
våre hemmelige synder i lyset av Din nærhet.

9 For alle våre dager går til ende i Din vrede;
vi avslutter våre år med et sukk.

10 Våre dager er sytti år lange –
eller åtti, hvis vi er sterke –
men deres stolthet er bare arbeid og sorg,
for de går fort forbi, og vi flyr bort.

11 Hvem kjenner kraften i Din vrede?
Din vrede svarer til den frykt Du fortjener.

12 Lær oss å telle våre dager,
så vi kan få et hjerte fullt av visdom.

13 Kom tilbake, Herre! Hvor lenge skal det vare?
Ha medlidenhet med Dine tjenere.

14 Mett oss om morgenen med Din kjærlige hengivenhet,
så vi kan synge av glede
og være glade alle våre dager.

15 Gjør oss glade i like mange dager
som Du har plaget oss,
i like mange år som vi har sett ondt.

16 Måtte Ditt verk bli vist Dine tjenere
og Din prakt deres barn.

17 Måtte vår Herre Guds nåde* hvile over oss;
stadfest for oss våre henders verk –
ja, stadfest våre henders verk!