Paulus brev til Romerne
Kapittel 7
Frigjøring fra loven
(Galaterne 3:15–25)
1 Vet dere ikke, brødre, for jeg taler til dem som kjenner loven, at loven bare har myndighet over et menneske så lenge han lever?
2 For eksempel er en gift kvinne bundet ved lov til mannen sin så lenge han lever. Men hvis mannen hennes dør, blir hun løst fra ekteskapsloven.
3 Så hvis hun blir sammen med en annen mann mens mannen hennes ennå lever, blir hun kalt horkvinne; men dersom mannen hennes dør, er hun fri fra den loven og er en ikke horkvinne, selv om hun gifter seg med en annen mann.
4 Derfor, mine brødre, døde også dere for loven ved Kristi legeme, for at dere skulle tilhøre en annen, Ham som er oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
5 For da vi levde etter kjødet, virket de syndige lidenskapene som ble vakt ved loven, i våre kropper og bar frukt for døden.
6 Men nå, etter å ha dødd for det som bandt oss, er vi blitt løst fra loven, så vi tjener i Åndens nye vei, og ikke på den gamle måten etter bokstavens skrevne lov.
Guds lov er hellig
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Absolutt ikke! Sannelig, jeg ville ikke ha vært oppmerksom på synd hvis ikke det var for loven. For jeg ville ikke ha vært klar over hva begjær er hvis loven ikke hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»
8 Men synden grep muligheten ved budet, og virket alle slags begjær i meg. For uten loven er synden død.
9 En gang levde jeg utenom loven, men da budet kom, ble synden levende og jeg døde.
10 Så jeg oppdaget at selve budet som var ment å bringe liv, faktisk førte til død.
11 For synden grep sin anledning ved loven, forførte meg og drepte meg ved budet.
12 Så er da loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og god.
Sliter med synd
13 Ble da det som er godt til død for meg? Absolutt ikke! Men for at synden skulle bli avslørt som synd, frembrakte den døden i meg ved det gode, for at synden ved loven skulle bli overmåte syndig.
14 Vi vet at loven er åndelig, men jeg er uåndelig, solgt som slave under synden.
15 Jeg forstår ikke hva jeg gjør. For det jeg vil gjøre, gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, innrømmer jeg at loven er god.
17 I så fall er det ikke lenger jeg som gjør det, men det er synden som bor i meg som gjør det.
18 Jeg vet at det ikke bor noe godt i meg, det vil si i mitt kropp, for jeg har lyst til å gjøre det som er godt, men jeg klarer ikke å gjennomføre det.
19 For jeg gjør ikke det gode jeg vil. I stedet fortsetter jeg å gjøre det onde jeg ikke vil gjøre.
20 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men det er synden som bor i meg som gjør det.
21 Så dette er da det jeg har oppdaget: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde nærværende hos meg.
22 For i mitt indre har jeg glede i Guds lov.
23 Men jeg ser en annen lov virke i min kropp, som kjemper mot loven i mitt sinn og holder meg fanget under syndens lov som bor i meg.
24 For en elendig mann jeg er! Hvem kan redde meg fra dette dødens legemet?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!
Så da tjener jeg med mitt sinn Guds lov, men med mitt legeme tjener jeg syndens lov.