Pilgrimens farer

1 Hvorfor, Herre, står Du så langt unna?
Hvorfor gjemmer Du Deg i vanskelige tider?

2 I sin stolthet forfølger de ugudelige de trengende;
la dem bli fanget i sine egne planer.

3 For den ugudelige skryter av sitt hjertes begjær;
han velsigner de grådige og spotter Herren.

4 I sin stolthet søker den onde ikke Herren;
i alle sine planer er det ingen Gud.

5 Han er trygg i sine veier til alle tider;
dine høye dommer er fjernt fra ham;
han spotter alle sine fiender.

6 Han sier til seg selv: «Jeg skal ikke rokkes;
for evig og alltid er jeg fri for nød.»

7 Hans munn er full av forbannelser, svik,* og vold;
problemer og ondskap ligger under hans tunge.

8 Han ligger på lur nær landsbyene;
i bakhold dreper han uskyldige;
hans øyne speider i smug etter de hjelpeløse.

9 Han ligger på lur som en løve i ett kratt;
han lurer for å gripe de undertrykte;
han fanger de ringe i sitt nett.

10 De blir knust og slått ned;*
de hjelpeløse blir bytte for hans styrke.

11 Han sier til seg selv: «Gud har glemt;
Han skjuler Sitt ansikt og ser aldri.»

12 Stå opp, Herre! Løft Din hånd, Gud!
Glem ikke de hjelpeløse.

13 Hvorfor har den onde mannen forkastet Gud?
Han sier til seg selv: «Du vil aldri stille meg til ansvar.»

14 Men Du har sett på trengsel og sorg;
Du ser til å gjengjelde det med Din hånd.
Offeret betror seg til Deg;
Du er hjelperen til de farløse.

15 Bryt armen til den onde og ugjerningsmannen;
kall ham til regnskap for hans ondskap
til ingen er igjen å finne.

16 Herren er Konge for evig og alltid;
nasjonene forgår fra Hans land.

17 Du har hørt, Herre, de ydmykes ønske;
Du vil styrke deres hjerter.
Du vil bøye ditt øre

18 for å forsvare de farløse og undertrykte,
slik at menneskene på jorden
ikke lenger skal spre skrekk.