1 En bønn fra David.

Hør, Herre, min rettferdige bønn, lytt til mitt rop. Hør på min bønn – den kommer fra lepper uten svik.
2 Må min rettferdighet komme fra Ditt nærvær, må Dine øyne se hva som er rett.

3 Du har prøvet mitt hjerte, Du har besøkt meg om natten. Du har prøvet meg og ikke funnet noe ondt; jeg har bestemt meg for ikke å synde med min munn.

4 Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved Ditt Ord unngått de voldelige veier.

5 Mine skritt har holdt seg til Dine stier, mine føtter har ikke glidd.

6 Jeg roper til Deg, Gud, for Du vil svare meg. Lytt til meg, hør mine ord.

7 Vis underverkene av Din kjærlige hengivenhet, Du som med din høyre hånd redder dem som søker tilflukt fra sine fiender.

8 Bevar meg som Din øyensten, skjule meg i skyggen av Dine vinger

9 for de onde som angriper meg, for mine dødelige fiender som omgir meg.

10 De har lukket sine harde hjerter, deres munn taler med arroganse.

11 De har sporet oss opp og omringer oss nå, deres øyne er rettet mot å kaste oss til jorden,

12 som en løve som er grådig etter bytte, som en ung løve som ligger på lur.

13 Stå opp, Herre, konfronter dem! Bøy dem i kne; frels meg fra de onde med Ditt sverd,

14 fra slike mennesker, Herre, med Din hånd – fra mennesker av denne verden som har sin del i dette livet. Måtte Du fylle magene til Dine kjære og mette deres sønner, så de etterlater sin overflod til sine barn.

15 Hva meg angår, vil jeg se Ditt ansikt i rettferdighet; når jeg våkner, vil jeg være mett i Ditt nærvær.