Salme 22

1 Til korlederen. Til melodien «Daggryets hind». En salme av David.

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er Du så langt fra å redde Meg, så langt fra Mine stønnende ord?

2 Jeg roper om dagen, min Gud, men Du svarer ikke, og om natten, men Jeg får ingen hvile.

3 Likevel er Du hellig, Do som troner på Israels lovsang.
4 Våre fedre stolte på Deg, de stolte på Deg, og Du frelste dem.

5 De ropte til Deg og ble frelst, de stolte på Deg og ble ikke skuffet.

6 Men Jeg er en orm og ikke et menneske, foraktet av mennesker og foraktet av folket.

7 Alle som ser Meg, håner Meg; de spotter og rister på hodet:

8 «Han stoler på Herren, la Herren frelse Ham; la Herren redde Ham, siden Han har behag i Ham.»

9 Men Du førte Meg ut av mors liv, Du gjorde Meg trygg ved Min mors bryst.

10 Fra fødselen av ble Jeg kastet på Deg; fra Min mors liv har Du vært Min Gud.

11 Vær ikke langt fra Meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper.

12 Mange okser omgir Meg, sterke okser fra Basan omringer Meg.

13 De åpner kjeften mot meg som løver som brøler og river.

14 Jeg er utøst som vann, og alle Mine bein er løsnet. Mitt hjerte er som voks, det smelter i Meg.

15 Min styrke er tørket ut som et potteskår, og Min tunge klistrer seg til ganen. Du legger Meg i dødens støv.

16 For hunder omgir Meg, en gjeng onde mennesker omringer Meg, de har gjennomboret Mine hender og føtter.

17 Jeg kan telle alle Mine bein, de stirrer og fryder seg over Meg.

18 De deler Mine klær mellom seg og kaster lodd om Min kledning.

19 Men Du, Herre, vær ikke langt borte; Min styrke, kom raskt og hjelp Meg.

20 Frels Min sjel fra sverdet, Mitt dyrebare liv fra villhundenes makt.

21 Redd Meg fra løvens munn; ved villoksens horn har Du svart Meg!

22 Jeg vil forkynne Ditt Navn for Mine brødre, Jeg vil prise Deg i forsamlingen.

23 Dere som frykter Herren, pris Ham! Alle Jakobs etterkommere, ær Ham! Alle Israels avkom, ær Ham!

24 For Han har ikke foraktet eller avskydd de lidendes pine. Han har ikke skjult Sitt ansikt for Ham, men har hørt Hans rop om hjelp.

25 Min lovprisning av Deg gjenlyder i den store forsamlingen; Jeg vil oppfylle Mine løfter foran dem som frykter Deg.

26 De fattige skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise Ham. Må deres hjerter leve evig!

27 Alle jordens ender skal huske og vende seg til Herren. Alle nasjonenes slekter skal bøye seg for Ham.

28 For herredømmet tilhører Herren, og Han hersker over nasjonene.

29 Alle de rike på jorden skal feste og tilbe; alle som går ned i støvet, skal knele for Ham – selv de som ikke kan bevare sitt liv.

30 Etterkommere skal tjene Ham; de skal forkynne Herren for en ny generasjon.

31 De skal komme og forkynne Hans rettferdighet for et folk som ennå ikke er født – alt det Han har gjort.