1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse – hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs festning – hvem skal jeg frykte?

2 Da de ugudelige kom over meg for å fortære mitt kjød, snublet mine fiender og motstandere og falt.

3 Selv om en hær slår leir rundt meg, frykter ikke mitt hjerte; selv om det bryter ut krig mot meg, bevarer jeg min tillit.

4 Én ting har jeg bedt Herren om, det er det jeg ønsker: å bo i Herrens hus alle mine dager, å se Herrens skjønnhet og søke Ham i Hans tempel.

5 For på trengselens dag vil Han skjule meg i Sitt hus, Han vil skjule meg under Sitt telt, Han vil sette meg høyt på en klippe.

6 Da vil mitt hode være høyt hevet over mine fiender rundt meg. I Hans tabernakel vil jeg ofre med jubelrop, jeg vil synge og spille for Herren.

7 Hør, Herre, min røst når jeg roper, vær barmhjertig og svar meg.

8 Mitt hjerte sa: «Søk Hans ansikt.» Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.

9 Skjul ikke Ditt ansikt for meg, og vend ikke Din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelper. Kast meg ikke bort og forlat meg ikke, min frelses Gud.

10 Selv om min far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.

11 Lær meg din vei, Herre, og led meg på jevn sti, på grunn av mine undertrykkere.

12 Overgi meg ikke til mine fienders vilje, for falske vitner reiser seg mot meg og puster ut vold.

13 Likevel er jeg sikker på at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land.

14 Vent tålmodig på Herren, vær sterk og modig. Vent tålmodig på Herren!