1 En salme av David, til minne.

Herre, straff meg ikke i Din vrede, og tukt meg ikke i Din harme.
2 For Dine piler har gjennomboret meg dypt, og Din hånd har tynget meg ned.

3 Det er ingen friskhet i min kropp på grunn av Din vrede, det er ingen ro i mine ben på grunn av min synd.

4 For mine misgjerninger har overveldet meg, de er en byrde som er for tung å bære.

5 Mine sår er fæle og betente på grunn av min syndige dårskap.

6 Jeg er bøyd og nedbrutt; hele dagen går jeg rundt og sørger.

7 For mine lender er fulle av brennende smerte, og det er ikke noe sunt igjen i min kropp.

8 Jeg er nummen og hardt knust; jeg stønner av hjertesorg.

9 Herre, alle mine ønsker er foran Deg; mine stønn er ikke skjult for Deg.

10 Mitt hjerte banker, min styrke svikter, og selv lyset i mine øyne er bleknet.

11 Mine kjære og venner unngår min sykdom, og mine slektninger holder seg på avstand.

12 De som søker mitt liv, legger snarer; de som ønsker meg vondt, taler om ødeleggelse og planlegger svik hele dagen lang.

13 Men som en døv hører jeg ikke, og som en stum åpner jeg ikke min munn.

14 Jeg er som en mann som ikke kan høre, hvis munn ikke gir noe svar.

15 Jeg venter på Deg, Herre; Du vil svare, Herre, min Gud.

16 For jeg sa: «La dem ikke hovere over meg – de som håner meg når min fot snubler.»

17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid med meg.

18 Ja, jeg bekjenner min synd, jeg er plaget av min synd.

19 Mange er mine fiender uten grunn, og mange hater meg uten grunn.

20 De som gjengjelder mitt gode med ondt, angriper meg fordi jeg søker det gode.

21 Forlat meg ikke, Herre, vær ikke langt fra meg, min Gud.

22 Kom raskt til min hjelp, Herre, min frelser.