Som hjorten tørster etter vann
1 Til korlederen. En maskil av Koras sønner.*

Som hjorten tørster etter rennende vann,
så lengter min sjel etter Deg, Gud.
2 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud.
Når kan jeg komme og stå for Guds åsyn?*

3 Mine tårer har vært min mat
både dag og natt,
mens folk hele dagen spør meg:
«Hvor er din Gud?»

4 Disse tingene kommer meg i tankene når jeg utøser min sjel:
hvordan jeg vandret med mengden,
og ledet festprosesjonen til Guds hus
med jubelrop og lovsang.

5 Hvorfor er Du nedstemt, min sjel?
Hvorfor er det uro i meg?
Sett din lit til Gud, for jeg vil fortsatt prise ham
for frelsen i Hans nærvær.

6 Min Gud, min sjel fortviler i meg.
Derfor husker jeg deg
fra Jordanlandet og Hermons topper
og fra Mizar-fjellet.

7 Dypet roper til dypet
i brølet fra Dine fosser;
alle Dine bølger og brenninger
har rullet over meg.

8 Herren viser Sin kjærlige hengivenhet om dagen,
og om natten er Hans sang med meg
som en bønn til min livs Gud.

9 Jeg sier til Gud, min klippe:
«Hvorfor har Du glemt meg?
Hvorfor må jeg vandre i sorg
på grunn av fiendens undertrykkelse?»

10 Som om mine bein ble knust,
håner mine fiender meg
og sier til meg hele dagen lang:
«Hvor er din Gud?»

11 Hvorfor er du nedstemt, min sjel?
Hvorfor er det uro i meg?
Sett din lit til Gud, for jeg vil fortsatt prise Ham,
min frelser og min Gud.