Dåren sier at det ikke finnes noen Gud
(Salme 14:1–7; Jesaja 59:1–17; Romerne 3:9–20)

1 Til korlederen. Etter Mahalath.* En maskil* av David.

2 Dåreren sier i sitt hjerte:
«Det finnes ingen Gud.»
De er korrupte, deres veier er onde.
Det er ingen som gjør godt.

3 Gud ser ned fra himmelen
på menneskenes barn
for å se om noen forstår,
om noen søker Gud.

4 Alle har vendt seg bort,
de er alle sammen korrupte;*
det er ingen som gjør godt,
ikke en eneste.*
5 Vil de som gjør urett aldri lære?
De fortærer Mitt folk som brød;
de nekter å påkalle Gud.

6 Der er de, overveldet av frykt,
der det ikke var noe å frykte.
For Gud har spredt beina
til dem som beleiret deg.
Du har gjort dem til skamme,
for Gud har foraktet dem.

6 Å, måtte Israels frelse komme fra Sion!
Når Gud gjenoppretter sitt folks* fangenskap,
da skal Jakob fryde seg og Israel glede seg!