Hvorfor har Du forkastet oss for alltid?
(Salme 79:1–13; Jeremia 52:1–11)

En maskil* av Asaf.

1 Hvorfor har Du forkastet oss for alltid, o Gud?
Hvorfor ulmer Din vrede
mot sauene i Ditt beite?

2 Husk Din menighet,
som Du frikjøpte for lenge siden
og løskjøpte som Ditt eiendomsfolk  –
Sions berg, hvor Du bor.

3 Vend Dine skritt mot de evige ruiner,
mot alt i helligdommen som fienden har ødelagt.

4 Dine fiender har brølt i Ditt møtested;
de har bredt ut sine banner som tegn,

5 som menn som svinger økser i en tett skog

6 og knuser alle utskjæringer med økser og hakker.

7 De har brent Din helligdom til grunnen;
de har besudlet Ditt Navns bolig.

8 De sa i sitt hjerte:
«Vi skal knuse dem fullstendig.»
De brente ned alle steder
der Gud møtte oss i landet.

9 Det er ingen tegn for oss å se.
Det er ikke lenger noen profet.
Og ingen av oss vet hvor lenge dette vil vare.

10 Hvor lenge, o Gud, vil fienden håne Deg?
Vil fienden håne Ditt Navn for alltid?

11 Hvorfor trekker Du tilbake Din sterke høyre hånd?
Strekk den ut for å ødelegge dem!

12 Likevel er Gud min Konge fra eldgamle tider,
som virker frelse på jorden.

13 Du delte havet med Din styrke;
Du knuste hodene på havets drager;

14 Du knuste hodene på Leviatan;
Du ga ham til ørkenens dyr som mat.

15 Du brøt opp kilden og flommen;
Du tørket ut de elvene som alltid har strømmer av vann.

16 Dagen er Din, og også natten;
Du har skapt månen og solen.

17 Du har satt alle jordens grenser;
Du har skapt sommeren og vinteren.

18 Husk hvordan fienden har hånet Deg, Herre,
hvordan et tåpelig folk har foraktet Ditt Navn.

19 Overgi ikke Din turteldues sjel til dyrene;
glem ikke Dine lidende for alltid.

20 Husk Din pakt,
for voldens tilholdssteder fyller landets mørke steder.

21 La ikke de undertrykte trekke seg tilbake i skam;
måtte de fattige og trengende prise Ditt Navn.

22 Stå opp, o Gud, forsvar Din sak!
Husk hvordan den tåpelige håner Deg hele dagen lang.

23 Ikke se bort fra Dine motstanderes rop,
Dine fienders opprør som stadig stiger opp.