Til korlederen. Etter Jedutuns ord. En salme av Asaf.
1 Jeg ropte til Gud,
jeg ropte høyt til Gud
for at Han skulle høre meg.

2 I trengselens dag søkte jeg Herren,
gjennom natten ble ikke mine utstrakte hender trette,
min sjel nektet å la seg trøste.

3 Jeg husket Deg, Gud, og jeg stønnet,
jeg grublet, og min ånd ble svak.
Sela

4 Du har hindret mine øyne i å lukke seg;
jeg er for urolig til å tale.

5 Jeg tenkte på gamle dager,
årene langt tilbake i fortiden.

6 Om natten husket jeg min sang;
i mitt hjerte grublet jeg, og min ånd tenkte:

7 «Vil Herren forkaste oss for alltid
og aldri vise oss Sin gunst igjen?

8 Er Hans kjærlige hengivenhet borte for alltid?
Har Hans løfte sviktet for alltid?

9 Har Gud glemt å være nådig?
Har Hans vrede stengt av Hans barmhjertighet?»
Sela

10 Så sa jeg: «Jeg er bedrøvet
over at Den Høyestes høyre hånd har forandret seg.»

11 Jeg vil huske Herrens gjerninger;
ja, jeg vil huske Dine underverk fra gamle tider.

12 Jeg vil tenke på alt Du har gjort
og gruble over Dine mektige gjerninger.

13 Din vei, o Gud, er hellig.
Hvilken gud er så stor som vår Gud?

14 Du er Den Gud som gjør underverker;
Du viser Din styrke blant folkeslagene.

15 Med makt har Du frelst Ditt folk,
Jakobs og Josefs sønner.
Sela

16 Vannene så Deg, o Gud;
vannene så Deg og virvlet rundt;
selv dypet ble rystet.

17 Skyene øste ned vann;
himmelen med gjenklang av torden;
Dine piler fløy frem og tilbake.

18 Din torden med gjenklang i virvelvinden;
lynet opplyste verden;
jorden skalv og ristet.

19 Din vei førte gjennom havet,
Din vei gjennom de mektige vann,
men Dine fotspor var ikke å finne.

20 Du ledet Ditt folk som en flokk
ved hånden til Moses og Aron.