En bønn om befrielse
(Salme 74:1–23; Jeremia 52:1–11)

En salme av Asaf.
1 Gud, folkeslagene har invadert Din arv,
de har besudlet Ditt hellige tempel
og lagt Jerusalem i ruiner.

2 De har gitt likene av Dine tjenere
som mat til himmelens fugler
og kjøttet av Dine hellige til jordens dyr.

3 De har utgytt deres blod som vann
rundt Jerusalem,
og det er ingen som begraver de døde.

4 Vi er blitt til spott for våre naboer,
til hån og latter for dem som bor rundt oss.

5 Hvor lenge, Herre?
Skal Du være vred for alltid?
Skal Din nidkjærhet brenne som ild?

6 Utøse Din vrede over folkeslagene
som ikke anerkjenner Deg,
over riker
som nekter å påkalle Ditt Navn,

7 for de har fortært Jakob
og ødelagt hans hjemland.

8 Hold ikke våre tidligere synder mot oss;
la Din barmhjertighet komme raskt,
for vi er nedbrutt.

9 Hjelp oss, vår frelses Gud,
for Ditt Navns ære;
frels oss og son våre synder,
for Ditt Navns skyld.

10 Hvorfor skal folkeslagene spørre:
«Hvor er deres Gud?»
For våre øyne, gjør kjent blant folkeslagene
Din hevn for Dine tjeneres blodsutgytelse.

11 Må de fangnes stønn nå Deg;
bevar de dødsdømte med Din arms styrke.

12 Gjengjeld våre naboer
syvfoldig den skam de har kastet over Deg, Herre.

13 Da vil vi, Ditt folk, sauene i Din hjord,
takke Deg for alltid;
fra generasjon til generasjon
vil vi forkynne Din pris.