Jeg vil takke Herren

1 Til korlederen. Til melodien «Sønnens død». En salme av David.*

2  Jeg vil takke Herren av hele mitt hjerte;
jeg vil fortelle om alle Dine underverk.

3 Jeg vil være glad og fryde meg over Deg;
jeg vil synge lovsang til Ditt Navn, Du Aller Høyeste.

4 Når mine fiender trekker seg tilbake,
snubler de og går til grunne foran Deg.

5 For Du har støttet min rettferdige sak;
Du sitter på Din trone og dømmer rettferdig.

6 Du har irettesatt nasjonene;
Du har ødelagt de ugudelige;
Du har slettet deres navn for alltid og evig.

7 Fienden er gått til evig undergang,
og Du har rykket opp deres byer med roten;
minnet om dem er forsvunnet.

8 Men Herren består for evig;
Han har reist sin trone for å dømme.

9 Han dømmer verden med rettferdighet;
Han styrer folket med rettferdighet.

10 Herren er et tilfluktssted for de undertrykte,
en festning i trengselens tid.

11 De som kjenner Ditt Navn, stoler på Deg,
for Du, Herre, har ikke forlatt dem som søker Deg.

12 Syng lovsanger til Herren, dere som bor i Sion;
forkynn Hans gjerninger blant folkeslagene.

13 For hevneren av blodsutgytelse husker;
Han ignorerer ikke de lidendes rop.

14 Vær barmhjertig mot meg, Herre;
se hvordan mine fiender plager meg!
Løft meg opp fra dødens porter,

15 så jeg kan forkynne all Din pris
og innenfor Sions porter
glede meg over Din frelse.

16 Folkene er falt i den gropen de selv har gravd,
deres føtter er fanget i det nettet de har gjemt.

17 Herren er kjent for Sin rettferdighet,
de ugudelige er fanget i sine egne gjerninger.
Higgaion Sela*

18 De ugudelige skal vende tilbake til dødsriket –
alle folkeslag som glemmer Gud.

19 For de trengende skal ikke alltid bli glemt,
og de undertryktes håp skal ikke alltid bli knust.

20 Stå opp, Herre, la ikke mennesket seire,
la folkeslagene dømmes i Ditt nærvær.

21 La frykt falle over dem, Herre,
la folkeslagene vite at de bare er mennesker.