Profeten Sefanja

Kapittel 2

En oppfordring til omvendelse
(Joel 1:13–20; Amos 5:4–15; Lukas 13:1–5)

1 Samle dere, samle dere,
dere skammelige folk,

2 før dommen trer i kraft*
og dagen går forbi som agner,
før Herrens brennende vrede kommer over dere,
før Herrens vrede kommer over dere.

3 Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden
som utfører Hans rettferdighet.
Søk rettferdighet, søk ydmykhet.
Kanskje dere vil bli beskyttet
på Herrens vrede dag.

Dom over filisterne
(Jeremia 47:1–7)

4 For Gaza vil bli forlatt,
og Askalon vil bli liggende i ruiner.
Asdod skal drives ut ved middagstid,
og Ekron skal rives opp med røttene.

5 Ve dere som bor ved kysten,
dere keretitter!
Herrens Ord er rettet mot dere,
Kanaan, filisternes land:
«Jeg skal ødelegge dere,
og ingen skal bli igjen.»

6 Så skal kysten bli et beiteland
med brønner* for gjeterne og innhegninger for sauene.

7 Kysten skal tilhøre restene av Judas hus;
der skal de finne beite.
De skal legge seg om kvelden
blant husene i Askalon,
for Herren, deres Gud, skal ta seg av dem
og gjenopprette deres fanger.*

Dom over Moab og Ammon
(Jesaja 16:1–14; Jeremia 48:1–47)

8 «Jeg har hørt Moabs hån
og ammonittenes fornærmelser,
som har hånet Mitt folk
og truet deres grenser.

9 Derfor, så sant Jeg lever,
sier Herren, hærskarenes Gud,
Israels Gud,
skal Moab bli som Sodoma
og ammonittene som Gomorra –
et sted med ugress og saltgruver,
en evig ødemark.
Resten av Mitt folk skal plyndre dem,
resten av Min nasjon skal drive dem bort.

10 Dette skal de få som gjengjeld for sin stolthet
og for å ha hånet og spottet
HERREN, hærskarenes Gud.

11 Herren skal være fryktelig for dem
når Han sulter alle jordens guder.
Da skal alle nasjoner
bøye seg i tilbedelse for Ham
hver på sitt sted.

Dom over Kush og Assyria

12«Også dere, kusitter,*
skal bli drept av Mitt sverd.»
13 Og Han skal strekke ut sin hånd mot nord
og ødelegge Assyria;
Han skal gjøre Ninive til en ødemark,
tørr som en ørken.

14 Hyrder skal ligge midt i den,
dyr av alle slag.*
Både ørkenuglen og skrikuglen*
skal sitte på dens søyler.
Deres rop vil høres fra vinduet,
men øde vil ligge på terskelen,
for Han vil blottlegge sedertre-bjelkene.

15 Denne bekymringsløse byen
som bor trygt,
som tenker for seg selv:
«Jeg er den, og det er ingen utenom meg»,
hvilken ruin den har blitt,
et hvilested for dyr.
Alle som går forbi den
hisser og rister neven.