De Gode Nyheter i følge Markus
Kapittel 11
Triumfinngangen
(Sakaria 9:9–13; Matteus 21:1–11; Lukas 19:28–40; Johannes 12:12–19)
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus ut to av disiplene Sine
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen foran dere, og så snart dere kommer inn i den, vil dere finne en fole bundet der, som ingen har sittet på. Løsne den og ta den hit.»
3 Hvis noen spør: «Hvorfor gjør dere dette?», så si til ham: «Herren trenger den og vil gi den tilbake snart.»
4 Så gikk de og fant folen ute på gaten, bundet ved en døråpning. De løste den,
5 da spurte noen som stod der: «Hvorfor løser dere folen?»
6 Disiplene svarte som Jesus hadde befalt dem, og de fikk tillatelse.
7 Så førte de folen til Jesus og kastet kappene sine over den, og Han satte seg på den.
8 Mange i folkemengden spredte kappene sine på veien, mens andre spredte grener de hadde klippet fra markene.
9 De som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
«Hosianna!»
«Velsignet er Han som kommer i Herrens Navn!»
10 «Velsignet være vår far Davids kommende rike!»
«Hosianna i det høyeste!»
11 Så gikk Jesus inn i Jerusalem og gikk inn i tempelet. Han så seg rundt på alt, men siden det allerede var sent, dro Han ut til Betania med de tolv.
Jesus forbanner fikentreet
(Matteus 21:18–22; Markus 11:20–25)
12 Dagen etter, da de hadde forlatt Betania, var Jesus sulten.
13 Da Han i det fjerne så et fikentre i blad, gikk Han for å se om det var frukt på det. Men da Han nådde det, fant Han ingenting på det unntatt blader, siden det ikke var tid for fiken.
14 Så sa Han til treet: Må ingen spise av frukten din igjen. Og Hans disipler hørte denne uttalelsen.
Jesus renser tempelet
(Matteus 21:12–17; Lukas 19:45–48; Johannes 2:12–25)
15 Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn i tempelgårdene og begynte å drive ut dem som kjøpte og solgte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og setene til de som selger duer.
16 Og Han tillot ikke noen å bære varer gjennom tempelet.
17 Da begynte Jesus å undeervise dem, og Han sa: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle nasjonene?» «Men dere har gjort det til en røverhule».
18 Da yppersteprestene og de skriftlærde hørte dette, lette de etter en måte å drepe Ham på. For de var redde for Ham, fordi hele folket var begeistret over Hans undervisning.
19 Og da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene Hans ut av byen.
Det visne fikentreet
(Matteus 21:18–22; Markus 11:12–14)
20 Da de gikk tilbake om morgenen, så de fikentreet visnet fra røttene.
21 Peter husket det og sa: «Se, Mester! Fikentreet Du forbannet, er visnet.»
22 «Ha Guds tro,» sa Jesus til dem.
23 Sannelig sier Jeg dere at hvis noen taler til dette fjellet: «Løft deg og kast deg i havet» og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.
24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om og begjærer, tro bare at dere har fått det, så skal dere få det.
25 «Og når dere står og ber, om dere har noe imot en annen, så tilgi det, for at også deres himmelske Far skal tilgi deres overtredelser.»
26 «Men dersom dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.»
Jesu autoritet utfordret
(Matteus 21:23–27; Lukas 20:1–8)
27 Etter at de kom tilbake til Jerusalem, gikk Jesus i tempelet, og yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste kom opp til Ham.
28 «Med hvilken autoritet gjør Du disse tingene?» spurte de. «Og hvem har gitt Deg myndighet til å gjøre dem?»
29 «Jeg vil stille dere ett spørsmål,» svarte Jesus, «og hvis dere svarer Meg, vil Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør disse tingene:
30 «Johannes’ dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker? svar Meg!»
31 De tenkte seg imellom om hva de skulle svare: «Hvis vi sier: «Fra himmelen», vil Han spørre: «Hvorfor trodde dere ham ikke da?»
32 Men hvis vi sier: «Fra mennesker», var de redd for folket, for de mente alle at Johannes virkelig var en profet.
33 De svarte da: «Vi vet ikke.»
Og Jesus svarte: «Da vil Jeg heller ikke si dere med hvilken myndighet Jeg gjør disse tingene.»