Apostlenes Gjerninger
Kapittel16
Timoteus slutter seg til Paulus og Silas
1 Paulus kom til Derbe og deretter til Lystra, hvor han fant en disippel ved navn Timoteus, sønn av en troende jødisk kvinne og en gresk far.
2 Brødrene i Lystra og Ikonium snakket godt om ham.
3 Paulus ville at Timoteus skulle følge ham, så han tok ham og omskåret ham for jødenes skyld i det området, for alle visste at faren hans var greker.
4 Mens de gikk fra by til by, påla de brødrene å holde de retningslinjer som ble gitt av apostlene og de eldste i Jerusalem.
5 Så ble menighetene styrket i troen og vokste daglig i antall.
Paulus får et syn av en makedoner
6 Etter at Den Hellige Ånd hadde hindret dem i å tale Ordet i provinsen Asia, reiste de gjennom regionen Frygia og Galatia.
7 Og da de kom til grensen til Mysia, prøvde de å komme inn i Bithynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke.
8 Så gikk de forbi Mysia og dro ned til Troas.
9 Om natten fikk Paulus et syn av en mann fra Makedonia som stod og bønnfalt ham: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
10 Så snart Paulus hadde sett synet, gjorde vi oss klare til å reise til Makedonia, for vi forstod at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
Lydias omvendelse i Filippi
(Åpenbaringen 2:18–29)
11 Vi seilte fra Troas rett til Samotrake, og dagen etter videre til Neapolis.
12 Derfra dro vi til den romerske kolonien Filippi, den ledende byen i det distriktet i Makedonia. Og vi ble der flere dager.
13 På sabbaten gikk vi utenfor byporten langs elven, hvor det var vanlig å samles til bønn. Etter å ha satt oss ned, snakket vi med kvinnene som var samlet der.
14 Blant dem som hørte på, var en kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som tilbad Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun fulgte med på Paulus’ budskap.
15 Og da hun og hennes husstand var blitt døpt, formanet hun oss: «Hvis dere anser meg som en troende på Herren, så kom og bli i mitt hus!» Og hun overtalte oss.
Paulus og Silas blir fengslet
16 En dag da vi skulle til bønnestedet, ble vi møtt av en slavejente med en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til en stor inntekt ved å spå.
17 Denne jenta fulgte etter Paulus og oss andre og ropte: Disse mennene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
18 Dette fortsatte hun i mange dager. Til slutt ble Paulus så irritert at han snudde seg og sa til ånden: «I Jesu Kristi Navn befaler jeg deg å gå ut av henne!» Og ånden fór ut i samme stund.
19 Da jentas eiere så at håpet om å tjene penger var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem for myndighetene på torget.
20 De førte dem til dommerne og sa: «Disse mennene er jøder og lager opprør i byen vår,
21 ved å forkynne skikker som er ulovlige for oss romere å ta i bruk eller praktisere.»
22 Folket reiste seg sammen mot dem, og dommerne rev klærne deres av dem og befalte dem å bli slått med stenger.
23 Og etter å ha slått dem med mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å passe godt på dem.
24 Da han mottok denne ordren, plasserte han dem i den indre celle og festet føttene deres i stokkene.
Fangevokterens omvendelse
25 Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26 Plutselig rystet et kraftig jordskjelv grunnvollen til fengselet og straks spran alle dørene opp og alles lenker løsnet.
27 Da fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, trakk han sverdet sitt og holdt på å drepe seg selv, idet han antok at fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: «Ikke skade deg selv! Vi er alle her!»
29 Fangevokteren ropte etter lys og løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Så førte han dem ut og spurte: «Herrer, hva skal jeg gjøre for å bli frelst?»
31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!»
32 Da talte Paulus og Silas Herrens Ord til ham og til alle i hans hus.
33 I samme time på natten tok fangevokteren dem og vasket sårene deres. Og straks ble han og hele hans husstand døpt.
34 Så førte han dem inn i sitt hjem og satte et måltid frem for dem. Så gledet han og hele hans husstand seg over at de hadde kommet til tro på Gud.
En offisiell unnskyldning
35 Da dagslyset kom, sendte dommerne sine offiserer med ordre: «Slipp disse mennene løs!»
36 Fangevokteren fortalte Paulus: «Dommerne har sendt ordre om å løslate dere. Nå kan dere gå deres vei i fred.»
37 Men Paulus sa til tjenestemennene: «De slo oss offentlig uten rettssak og kastet oss i fengsel, selv om vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i all hemmelighet? Absolutt ikke! La dem komme selv og føre oss ut!»
38 Så betjentene formidlet dette budskapet til dommerne, som ble skremt over å høre at Paulus og Silas var romerske borgere.
39 De kom for å blidgjøre dem og førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
40 Etter at Paulus og Silas kom ut av fengselet, dro de til Lydias hus for å se brødrene og oppmuntre dem. Så forlot de byen.