Brevet til Hebreerne
Kapittel 6
Et kall til modenhet
1 La oss derfor gå videre fra den grunnleggende undervisningen om Kristus og søke modenhet, uten på ny å legge grunnvollen til omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 undervisning om dåp, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse, og evig dom.
3 Og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.
4 Det er umulig for dem som en gang har blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave, og som har fått del i Den Hellige Ånd,
5 som har smakt Guds Ords godhet og den kommende verdens krefter – og så faller fra – kan bli fornyet til omvendelse,
6 fordi de selv korsfester Guds Sønn på nytt og utsetter Ham for åpen skam.
7 For land som drikker av regnet som ofte faller på det, og som produserer en grøde som er nyttig for dem som det er dyrket for, mottar Guds velsignelse.
8 Men land som produserer torner og tistler er verdiløst, og dets forbannelse er nært forestående. Til slutt vil det bli brent.
9 Selv om vi snakker slik, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til med dere – om de ting som følger med frelsen.
10 For Gud er ikke urettferdig. Han vil ikke glemme arbeidet deres og kjærligheten dere har vist Hans Navn mens dere har tjent de hellige og fortsetter å gjøre det.
11 Vi ønsker at hver og en av dere skal vise denne samme flid helt til det siste, for å sikre deres håp.
12 Da skal dere ikke være trege, men følge etter dem som med tro og utholdenhet arver løftene.
Guds uforanderlige løfte
13 Da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden Han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget Han ved Seg Selv,
14 og sa: «Jeg vil absolutt velsigne deg og gjøre dine etterkommere tallrik.»
15 Og da han ventet tålmodig oppnådde han at løftet ble oppfylt
16 Mennesker sverger ved noen som er større enn dem selv, og deres ed tjener som en bekreftelse på å få slutt på all krangel.
17 Gud ønsket å gjøre det veldig klart for løftets arvinger at Han ikke ville forandre dem, da garanterte Han det med en ed.
18 Så ved to ting som ikke kan forandres, løfte og ed, fordi det er umulig for Gud å lyve, kan vi som har søkt tilflukt for å ta tak i det håp som ligger foran oss, bli sterkt oppmuntret.
19 Vi har dette håpet som et anker for sjelen, fast og trygt. Det går inn i den indre Helligdommen bak forhenget,
20 der Jesus, vår forløper, har gått inn på våre vegne. Han er blitt yppersteprest for alltid etter Melkisedeks orden.