2 Krønikerbok
Kapittel 16
Krigen mellom Asa og Basja
(1. Kongebok 15:16–22)
1 I det trettisjette året av Asas regjeringstid dro Basja, kongen av Israel, opp mot Juda og befestet Rama for å hindre noen i å dra ut fra eller inn i området til Asa, kongen av Juda.
2 Da tok Asa sølvet og gullet ut av skattkamrene i Herrens hus og kongens slott og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som regjerte i Damaskus, med dette budskapet:
3 «La det være en pakt* mellom meg og deg, slik det var mellom min far og din far. Se, jeg sender deg sølv og gull. Gå nå og bryt pakten din med Basja, kongen av Israel, så han trekker seg bort fra meg.»
4 Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot byene i Israel. De inntok Ijjon, Dan, Abel-Majim* og alle forrådsbyene i Naftali.
5 Da Basja fikk høre dette, sluttet han å befeste Rama og stanset arbeidet sitt.
6 Kong Asa tok da med seg alle mennene i Juda, og de bar bort steinene og tømmeret fra Rama som Basja hadde brukt til byggingen. Med disse materialene bygde Asa opp Geba og Mispa.
Hananis budskap til Asa
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du stolte på kongen av Aram og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.
8 Var ikke kusjittene* og libyerne en enorm hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga Han dem i din hånd.
9 For Herrens øyne farer fram og tilbake over hele jorden for å vise sin styrke til støtte for dem som har et hjerte som er helt hengitt til Ham. Du har handlet uforstandig i denne saken. Fra nå av skal du derfor ha krig.»
10 Asa ble sint på seeren og ble så rasende over dette at han satte ham i fengsel. På samme tid undertrykte Asa også noen av folket.
Asas død og begravelse
11 Asas gjerninger, fra først til sist, er skrevet ned i Boken om kongene i Juda og Israel.
12 I det trettiniende året av sin regjeringstid fikk Asa en sykdom i føttene, og sykdommen ble stadig mer alvorlig. Men selv under sykdommen søkte han ikke Herren, men bare legene.
13 I det førtiførste året av sin regjeringstid døde Asa og hvilte hos sine fedre.
14 Han ble begravet i graven han hadde hogd ut for seg selv i Davidsbyen. De la ham på en båre som var fylt med krydder og forskjellige slags velluktende salver som var blandet sammen. Deretter tente de et stort bål til ære for ham.
Fotnoter:
3* Former av det hebraiske berit oversettes i de fleste skriftsteder med pakt; to ganger i dette verset.
4* Abel-Majim var også kjent som Abel-Bet-Maaka; se 1. Kongebok 15:20.
8* Det vil si folk fra området ved den øvre Nilen