2 Krønikerbok
Kapittel 18
Josjafat inngår forbund med Ahab
(1. Kongebok 22:1–12)
1 Josjafat hadde stor rikdom og ære, og han inngikk en ekteskapsallianse med Ahab.
2 Noen år senere dro han ned for å besøke Ahab i Samaria. Der slaktet Ahab mange sauer og storfe for ham og folket som var med ham, og han oppfordret ham til å dra opp mot Ramot-Gilead.
3 Ahab, kongen av Israel, spurte Josjafat, kongen av Juda: «Vil du dra med meg mot Ramot-Gilead?»
Josjafat svarte: «Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil stå sammen med deg i krigen.»
4 Men Josjafat sa også til kongen av Israel: «Spør først Herren om Hans ord.»
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og spurte dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal vi la være?»
«Dra opp», svarte de, «for Gud vil gi byen i kongens hånd.»
6 Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke enda en Herrens profet her som vi kan spørre?»
7 Israels konge svarte: «Det finnes fortsatt én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.»
«Kongen må ikke si slikt!» svarte Josjafat.
8 Da kalte Israels konge på en av embetsmennene sine og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, med én gang.»
9 Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på tronene sine, kledd i kongelige klær, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.
10 Sidkia, Kena'anas sønn, hadde laget seg horn av jern og erklærte: «Dette er hva Herren sier: ‘Med disse skal du stange arameerne til de er utslettet.’»
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot-Gilead og seire, for Herren vil gi byen i kongens hånd.»
Mika profeterer mot Ahab
(1. Kongebok 22:13–28)
12 Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemmig gode for kongen. La derfor dine ord være som deres, og tal godt.»
13 Men Mika sa: «Så sant Herren lever, jeg skal bare tale det min Gud sier til meg.»
14 Da Mika kom fram, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal vi la være?»
«Dra opp og seire», svarte Mika, «for de skal bli gitt i deres hånd.»
15 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg få deg til å sverge at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?»
16 Da erklærte Mika:
«Jeg så hele Israel spredt utover fjellene
som sauer uten hyrde.
Og Herren sa: ‘Disse har ingen herre.
La hver av dem vende hjem i fred.’»
17 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
18 Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på Hans høyre og venstre side.
19 Og Herren sa: ‘Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot-Gilead?’
Den ene foreslo én ting og den andre noe annet.
20 Da trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’
‘Hvordan?’ spurte Herren.
21 Han svarte: ‘Jeg skal gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’
‘Du skal lokke ham og lykkes med det’, sa Herren. ‘Gå og gjør det.’
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har erklært ulykke over deg.»
23 Da gikk Sidkia, Kena'anas sønn, bort og slo Mika i ansiktet og krevde: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd da Han forlot meg for å tale med deg?»
24 Mika svarte: «Det skal du snart få se, den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.»
25 Da erklærte Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn,
26 og si til dem at dette er hva kongen sier: ‘Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare brød og vann til jeg kommer trygt tilbake.’»
27 Men Mika svarte: «Hvis du noen gang kommer trygt tilbake, har Herren ikke talt gjennom meg.» Så la han til: «Hør dette, alle dere folk!»
Ahabs nederlag og død
(1. Kongebok 22:29–40)
28 Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget, men du skal ha på deg de kongelige klærne dine.» Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i slaget.
30 Kongen av Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine: «Kjemp ikke mot noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.»
31 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette er Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham. Gud ledet dem bort fra ham.
32 Da vognførerne så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake og sluttet å forfølge ham.
33 Men en mann spente buen uten å sikte på noen bestemt og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa kongen til vognføreren sin: «Snu!* Få meg ut av slaget, for jeg er hardt såret!»
34 Slaget raste hele den dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne helt til kvelden. Ved solnedgang døde han.
Fotnoter:
33* Bokstavelig: «Vend hånden din».