2 Krønikerbok
Kapittel 20
Krig mot Josjafat
1 Etter dette kom moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene,* for å føre krig mot Josjafat.
2 Da kom noen menn og fortalte Josjafat: «En stor hær kommer mot deg fra Edom,* fra den andre siden av havet.* De er allerede i Haseson-Tamar» (det vil si En-Gedi).
3 Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke Ham. Han utropte også en faste over hele Juda.
4 Folket i Juda samlet seg for å søke Herren. Ja, de kom fra alle byene i Juda for å søke Ham.
Josjafats bønn
5 Da stilte Josjafat seg fram i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye forgården,
6 og sa: «Herre, våre fedres Gud, er ikke Du Gud i himmelen, og hersker ikke Du over alle folkeslagenes riker? Makt og styrke er i Din hånd, og ingen kan stå seg mot Deg.
7 Vår Gud, var det ikke Du som drev innbyggerne i dette landet bort foran Ditt folk Israel og ga landet for evig til etterkommerne av Abraham, Din venn?
8 De har bodd i landet og bygget en helligdom der for Ditt Navn og sagt:
9 ‘Hvis ulykke kommer over oss – enten sverd eller dom,* pest eller hungersnød – skal vi stå foran dette tempelet og foran Deg, for Ditt Navn er i dette tempelet. Vi skal rope til Deg i vår nød, og Du vil høre oss og frelse oss.’
10 Og se nå mennene fra Ammon, Moab og Se'ir-fjellet, som Du ikke lot Israel angripe da de kom ut av Egypt. Derfor vendte Israel seg bort fra dem og ødela dem ikke.
11 Se hvordan de gjengjelder oss ved å komme for å drive oss ut av den eiendommen Du ga oss som arv.
12 Vår Gud, vil Du ikke dømme dem? For vi er maktesløse overfor denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot Deg.»
13 Imens sto alle mennene i Juda foran Herren sammen med sine koner, barn og småbarn.
Jahasiels profeti
14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je'iel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs etterkommere, mens han sto midt i forsamlingen.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem! Hør, kong Josjafat! Dette er hva Herren sier: ‘Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store hæren, for kampen tilhører ikke dere, men Gud.
16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Dere vil se dem komme opp ved Sis-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse på deres vegne, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse. Dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.’»
18 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Ham.
19 Så reiste levittene av Kehatittenes og Korahittenes slekter seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med meget høy røst.
Fiendene ødelegger hverandre
20 Tidlig om morgenen sto de opp og dro ut mot Tekoa-ørkenen. Da de dro av sted, sto Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på Hans profeter, så skal dere lykkes.»
21 Etter å ha rådført seg med folket utpekte Josjafat noen til å synge for Herren og lovprise Hans hellighets prakt. Mens de gikk foran hæren, sang de:
«Takk Herren, for Hans kjærlige hengivenhet varer evig.»
22 I samme øyeblikk som de begynte med jubelrop og lovprisning, satte Herren bakhold mot mennene fra Ammon, Moab og Se'ir-fjellet som hadde kommet mot Juda, og de ble slått.
23 Ammonittene og moabittene vendte seg mot innbyggerne på Se'ir-fjellet og viet dem til fullstendig ødeleggelse.* Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se'ir, hjalp de til med å ødelegge hverandre.
24 Da mennene fra Juda kom til et sted med utsikt over ødemarken, så de etter den store hæren, men det lå bare døde kropper på bakken. Ingen hadde unnsluppet.
25 Så gikk Josjafat og folket hans for å ta byttet. På de døde fant de en mengde gods og kostbare gjenstander* – mer enn de kunne bære med seg. De brukte tre dager på å samle byttet, fordi det var så mye.
Den gledelige hjemkomsten
26 På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen,* og der velsignet de Herren. Derfor kalles dette stedet Beraka-dalen den dag i dag.
27 Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake til Jerusalem med glede, med Josjafat i spissen, for Herren hadde latt dem glede seg over fiendene sine.
28 De kom inn i Jerusalem og gikk til Herrens hus med harper, lyrer og trompeter.
29 Frykt for Gud kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30 Josjafats rike hadde dermed fred, for hans Gud hadde gitt ham hvile på alle kanter.
Sammendrag av Josjafats regjeringstid
(1. Kongebok 22:41–50)
31 Slik regjerte Josjafat over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba og var datter av Sjilhi.
32 Josjafat vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33 Offerhaugene ble imidlertid ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til sine fedres Gud.
34 Resten av Josjafats gjerninger, fra først til sist, er skrevet ned i krønikene til Jehu, Hananis sønn, som er tatt inn i Boken om Israels konger.
Josjafats flåte forliser
35 Senere inngikk Josjafat, kongen av Juda, en allianse med Ahasja, kongen av Israel, som handlet ondt.*
36 De ble enige om å bygge skip som skulle dra til Tarsis,* og skipene ble bygget i Esjon-Geber.
37 Da profeterte Elieser, Dodavahus sønn fra Maresja, mot Josjafat og sa: «Fordi du har inngått en allianse med Ahasja, har Herren ødelagt det du har laget.»
Så forliste skipene og kunne ikke seile til Tarsis.*
Fotnoter:
1* Noen LXX-manuskripter (se også 2. Krønikebok 26:7); hebraisk: sammen med noen andre ammonitter eller sammen med noen i tillegg til ammonittene
2* Ett hebraisk manuskript; de fleste hebraiske manuskripter, LXX og Vulgata: Aram
2* Det vil si Dødehavet
9* Eller: dommens sverd
23* Former av det hebraiske cherem viser til at ting eller personer overgis til Herren, enten ved at de ødelegges eller ved at de gis som en offergave.
25* Noen hebraiske manuskripter og Vulgata: de fant blant dem en overflod av gods, klær og verdisaker
26* Beraka betyr velsignelse.
35* Eller: som fikk ham til å handle ondt eller ved hvem han handlet ondt
36* Eller: en flåte av handelsskip
37* Eller: seile ut for å drive handel