Bibelen – Navigasjon

2 Krønikerbok

Kapittel 26
Ussia regjerer i Juda
(2. Kongebok 14:21–22; 2. Kongebok 15:1–7)

1 Hele folket i Juda tok Ussia,* som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

2 Det var Ussia som bygde opp Elot* igjen og førte byen tilbake til Juda etter at kong Amasja* hvilte hos sine fedre.

3 Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekolja; hun var fra Jerusalem.

4 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.

5 Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som underviste ham i frykten* for Gud. Og så lenge han søkte Herren, ga Gud ham framgang.

6 Ussia dro ut for å føre krig mot filisterne, og han rev ned murene i Gat, Jabne og Asjdod. Deretter bygde han byer nær Asjdod og blant filisterne.

7 Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.

8 Ammonittene brakte skatt til Ussia, og ryktet om ham spredte seg helt til grensen mot Egypt, for han var blitt overmåte mektig.

9 Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, Dalporten og vinkelen i muren, og han befestet dem.

10 Siden han hadde mye buskap i lavlandet* og på sletten, bygde han tårn i ørkenen og gravde mange sisterner. Og siden han elsket jorden, hadde han bønder og vindyrkere i fjellandet og på de fruktbare markene.

11 Ussia hadde en hær klar til kamp som dro ut til krig i tildelte avdelinger, slik det var registrert av skriveren Je'iel og embetsmannen Ma'aseja under ledelse av Hananja, en av kongens embetsmenn.

12 Det samlede antallet familieoverhoder blant de mektige krigerne var 2 600.

13 Under deres myndighet sto en hær på 307 500 mann, opplært til krig, en mektig styrke som kunne støtte kongen mot hans fiender.

14 Ussia utrustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, rustninger, buer og slyngesteiner.

15 Og i Jerusalem laget han sinnrikt konstruerte innretninger som kunne skyte* piler og slynge store steiner fra tårnene og hjørnene. Slik spredte ryktet om ham seg vidt omkring, for han fikk enestående hjelp helt til han ble mektig.

16 Men da Ussia var blitt mektig, førte hans hovmod til hans egen ødeleggelse. Han var troløs mot Herren sin Gud, for han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

17 Da gikk presten Asarja inn etter ham sammen med åtti modige prester for Herren.

18 De stilte seg imot kong Ussia og sa: «Ussia, du har ingen rett til å brenne røkelse for Herren. Bare prestene, Arons etterkommere, er innviet til å brenne røkelse. Forlat helligdommen, for du har handlet troløst. Du vil ikke få ære fra Herren Gud.»

19 Ussia, som hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse, ble rasende. Men mens han raste mot prestene der i deres nærvær i Herrens hus foran røkelsesalteret, brøt spedalskhet* ut i pannen hans.

20 Da øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham og så at han hadde spedalskhet i pannen, skyndte de seg å få ham ut. Ja, han skyndte seg selv med å komme seg ut, fordi Herren hadde rammet ham.

21 Kong Ussia var derfor spedalsk helt til den dagen han døde. Han levde isolert, spedalsk og avskåret fra Herrens hus, mens hans sønn Jotam hadde ansvaret for det kongelige palasset og styrte folket i landet.

22 Når det gjelder resten av Ussias gjerninger, fra begynnelse til slutt, er de nedskrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.

23 Og Ussia hvilte hos sine fedre og ble begravet nær dem* på en gravmark som tilhørte kongene, for folket sa: «Han var spedalsk.» Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.

 

 

Fotnoter:
1* Ussia kalles også Asarja; gjennom hele dette kapitlet; se 2. Kongebok 14:21.
2* Elot er en variant av Elat; se LXX, 2. Kongebok 14:22 og 2. Kongebok 16:6.
2* Bokstavelig: etter kongen
5* Mange hebraiske manuskripter, LXX og syrisk; andre hebraiske manuskripter: gjennom synet
10* Hebraisk: Sjefela eller lavlandet; det vil si de vestlige åsene ved foten av Judeas fjelland
15* Eller: for å beskytte dem som skyter
19* Spedalskhet var en betegnelse som ble brukt om forskjellige hudsykdommer; se 3. Mosebok 13.
23* Bokstavelig: med sine fedre