2 Krønikerbok
Kapittel 28
Ahas regjerer i Juda
(2. Kongebok 16:1–9)
1 Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Og i motsetning til sin far David gjorde han ikke det som var rett i Herrens øyne.
2 I stedet vandret han på Israels kongers veier og laget til og med støpte bilder av Baal-gudene.
3 Dessuten brente Ahas røkelse i Ben-Hinnom-dalen og ofret sønnene sine i ilden,* etter de avskyelige skikkene til folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran israelittene.
4 Og han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønt tre.
Aram beseirer Juda
(Jesaja 1:1–9)
5 Derfor ga Herren hans Gud Ahas i hånden på kongen av Aram, som angrep ham og tok mange til fange og førte dem til Damaskus.
Ahas ble også gitt i hånden på Israels konge, som slo ham med stor kraft.
6 For på én dag drepte Pekah, sønn av Remalja, 120 000 tapre menn i Juda. Dette skjedde fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
7 Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma'aseja, kongens sønn, Asrikam, forvalteren av palasset, og Elkana, den nest høyeste etter kongen.
8 Deretter tok israelittene 200 000 av sine slektninger til fange – kvinner, sønner og døtre. De førte også bort et stort krigsbytte og brakte det til Samaria.
9 Men det var en Herrens profet der som het Oded, og han gikk ut for å møte hæren som vendte tilbake til Samaria. «Se», sa han til dem, «fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, ga Han dem i deres hånd. Men dere har slaktet dem i et raseri som når helt opp til himmelen.
10 Og nå har dere til hensikt å gjøre mennene og kvinnene i Juda og Jerusalem til slaver. Men har ikke også dere skyld overfor Herren deres Gud?
11 Hør derfor på meg nå og send tilbake fangene dere tok fra deres slektninger, for Herrens brennende vrede er over dere.»
12 Da stilte noen av lederne blant efraimittene* – Asarja, sønn av Jehohanan, Berekja, sønn av Mesjillemot,* Jehiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai – seg imot dem som kom tilbake fra krigen.
13 «Dere må ikke føre fangene hit», sa de, «for dere har til hensikt å føre skyld fra Herren over oss og legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og brennende vrede er over Israel.»
14 Da overlot de væpnede mennene fangene og krigsbyttet til lederne og hele forsamlingen.
15 Så reiste mennene som var utpekt ved navn, seg og tok hånd om fangene. Fra krigsbyttet skaffet de klær til alle som var nakne. De kledde dem, ga dem sandaler, mat og drikke, salvet sårene deres og satte alle de svake på esler. Slik førte de dem til Jeriko, Palmebyen, til deres brødre. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
Ahas' avgudsdyrkelse
(2. Kongebok 16:10–20)
16 På den tiden sendte kong Ahas bud til kongen* av Assyria for å be om hjelp.
17 Edomittene hadde igjen kommet og angrepet Juda og ført bort fanger.
18 Filisterne hadde også plyndret byene i lavlandet* og Negev i Juda. De inntok og bosatte seg i Bet-Sjemesj, Ajalon og Gederot, samt Soko, Timna og Gimso med landsbyene deres.
19 For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahas, Israels konge,* fordi han hadde kastet av seg alle hemninger i Juda og vært svært troløs mot Herren.
20 Da kom Tiglat-Pileser,* kongen av Assyria, til Ahas, men han plaget ham i stedet for å styrke ham.
21 Selv om Ahas hadde tatt en del av det som var i Herrens hus, i kongens palass og hos fyrstene og gitt det til kongen av Assyria, hjalp det ham ikke.
22 I sin trengsel ble kong Ahas enda mer troløs mot Herren.
23 Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og han sa: «Fordi gudene til kongene i Aram har hjulpet dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men disse gudene ble til undergang for Ahas og hele Israel.
24 Så samlet Ahas sammen gjenstandene i Guds hus, hogg dem i stykker, stengte dørene til Herrens hus og satte opp sine egne altere på hvert gatehjørne i Jerusalem.
25 I hver by i Juda bygde han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder, og slik vakte han Herren, sine fedres Gud, til vrede.
26 Når det gjelder resten av Ahas' gjerninger og alle hans veier, fra begynnelse til slutt, er de sannelig skrevet i Boken om kongene i Juda og Israel.
27 Og Ahas hvilte hos sine fedre og ble begravet i byen Jerusalem, men han ble ikke lagt i gravene til Israels konger. Og hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
Fotnoter:
3* Bokstavelig: lot sønnene sine gå gjennom ilden
12* Det vil si lederne i Nordriket Israel
12* Mesjillemot er en variant av Mesjillemit; se 1. Krønikebok 9:12.
16* LXX, syrisk og Vulgata (se også 2. Kongebok 16:7); hebraisk: konger
18* Hebraisk: Sjefela eller lavlandet; det vil si de vestlige åsene ved foten av Judeas fjelland
19* Det vil si Juda; i 2. Krønikebok blir Juda enkelte ganger kalt Israel, som representant for det sanne Israel.
20* Hebraisk: Tilgat-Pilneser, en alternativ skrivemåte for Tiglat-Pileser