2 Krønikerbok
Kapittel 30
Hiskia kunngjør en påske
1 Så sendte Hiskia bud gjennom hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse og innbød dem til å komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud.
2 For kongen og hans embetsmenn og hele forsamlingen i Jerusalem hadde besluttet å holde påsken i den andre måneden,*
3 siden de ikke hadde kunnet holde den til den fastsatte tiden, fordi ikke nok prester hadde helliget seg, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.
4 Denne planen behaget kongen og hele forsamlingen.
5 Så fastsatte de et påbud om å la en kunngjøring gå ut gjennom hele Israel, fra Beersjeba til Dan, om at folket skulle komme til Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud. For de hadde ikke holdt den i stort antall slik det var foreskrevet.
6 På kongens befaling dro budbærerne gjennom hele Israel og Juda med brev fra kongen og hans embetsmenn. Der sto det:
«Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så Han kan vende tilbake til dem av dere som er igjen, dere som har unnsluppet grepet til kongene av Assyria.
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, slik at Han gjorde dem til et skrekkens syn, som dere kan se.
8 Vær nå ikke stivnakkede slik deres fedre var. Underordne dere Herren og kom til Hans helligdom, som Han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så Hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
9 For dersom dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, og de skal vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere dersom dere vender tilbake til Ham.»
10 Budbærerne dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Sebulon, men folket hånte og gjorde narr av dem.
11 Likevel ydmyket noen fra Asjer, Manasse og Sebulon seg og kom til Jerusalem.
12 Dessuten var Guds kraft over folket i Juda og ga dem ett hjerte til å adlyde kongens og hans embetsmenns befaling, i samsvar med Herrens ord.
Hiskia feirer påsken
13 I den andre måneden samlet en svært stor forsamling seg i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid.*
14 De gikk i gang med å fjerne altrene i Jerusalem, og de tok bort røkelsesaltrene og kastet dem i Kidron-dalen.
15 På den fjortende dagen i den andre måneden slaktet de påskelammet. Prestene og levittene skammet seg, og de helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.
16 De sto på sine foreskrevne plasser, i samsvar med loven til Moses, Guds mann. Prestene stenket blodet som de mottok fra levittenes hånd.
17 Siden det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, hadde levittene ansvaret for å slakte påskelammene for hver uren person, for å hellige lammene til Herren.
18 Et stort antall av folket – mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon – hadde ikke renset seg, men likevel spiste de påskemåltidet i strid med det som var skrevet. Men Hiskia gikk i forbønn for dem og sa: «Må Herren, som er god, gjøre soning for enhver
19 som retter sitt hjerte mot å søke Gud – Herren, sine fedres Gud – selv om han ikke er renset etter helligdommens forskrifter for renselse.»
20 Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
21 Israelittene som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede, og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, ledsaget av kraftige instrumenter til lovprisning av Herren.*
22 Og Hiskia oppmuntret alle levittene som utførte sin tjeneste med dyktighet for Herren. I sju dager spiste de sin tildelte del, ofret fredsoffer og takket Herren, sine fedres Gud.
23 Hele forsamlingen ble enige om å feire i sju dager til, og de feiret disse sju dagene med glede.
24 For Hiskia, kongen av Juda, ga tusen okser og sju tusen sauer til forsamlingen, og embetsmennene ga tusen okser og ti tusen sauer til forsamlingen. Og et stort antall prester helliget seg.
25 Da gledet hele Judas forsamling seg sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som hadde kommet fra Israel, også de fremmede som hadde kommet fra Israel, og de som bodde i Juda.
26 Så det var stor glede i Jerusalem, for noe slikt hadde ikke skjedd der siden Salomos dager, sønn av David, Israels konge.
27 Deretter reiste prestene og levittene seg for å velsigne folket. Gud hørte deres røst, og deres bønn nådde Hans hellige bolig i himmelen.
Fotnoter:
2* Se 4. Mosebok 9:9–12.
13* Det vil si sjudagersperioden etter påsken da det ikke skulle spises noe syret; se 2. Mosebok 12:14–20.
21* Eller: dag etter dag, av all sin kraft for Herren. Bokstavelig: dag etter dag, med høylytte instrumenter for Herren.