2 Krønikerbok
Kapittel 32
Sankerib invaderer Juda
(2. Kongebok 18:13–16; Salme 46:1–11)
1 Etter alle disse trofaste handlingene kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han beleiret de befestede byene og hadde til hensikt å erobre dem for seg selv.
2 Da Hiskia så at Sankerib var kommet for å føre krig mot Jerusalem, rådførte han seg med lederne sine og de mektige mennene om å stenge vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham med å gjennomføre det.
3 Mange mennesker samlet seg og stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. «Hvorfor skulle kongene* av Assyria komme og finne rikelig med vann?» sa de.
4 Så arbeidet Hiskia besluttsomt med å gjenoppbygge alle de ødelagte delene av muren og reise tårn på den. Han bygde også en ytre mur og forsterket støttemurene* i Davidsbyen, og han laget våpen og skjold i overflod.
5 Hiskia utnevnte hærførere over folket og samlet folket på plassen ved byporten. Så oppmuntret han dem og sa:
6 «Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller motløse for kongen av Assyria og den veldige hæren som er med ham, for det er en større med oss enn med ham.
7 Med ham er bare en arm av kjøtt,* men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper.»
Så ble folket styrket av ordene til Hiskia, kongen av Juda.
Sankerib truer Jerusalem
(2. Kongebok 18:17–37; Jesaja 36:1–22)
8 Senere, mens Sankerib, kongen av Assyria, og alle styrkene hans beleiret Lakisj, sendte han tjenerne sine til Jerusalem med et budskap til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Judas folk som var i Jerusalem:
9 «Dette sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva bygger dere deres tillit på, siden dere blir værende i Jerusalem under beleiring?
10 Er det ikke Hiskia som villeder dere og overgir dere til å dø av sult og tørst når han sier: ‘Herren vår Gud skal utfri oss fra hånden til kongen av Assyria’?
11 Var det ikke Hiskia selv som fjernet Hans offerhauger og Hans altere og sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe foran ett alter, og på det skal dere brenne ofre’?
12 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til disse nasjonene noen gang vært i stand til å utfri landet sitt fra min hånd?
13 Hvem blant alle gudene til disse nasjonene som mine fedre viet til ødeleggelse,* har vært i stand til å utfri sitt folk fra min hånd? Hvordan kan da deres Gud utfri dere fra min hånd?
14 La nå ikke Hiskia bedra dere, og la ham ikke villede dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud fra noen nasjon eller noe kongerike har vært i stand til å utfri sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne utfri dere fra min hånd!»
15 Og Sankeribs tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.
16 Han skrev også brev der han hånte Herren, Israels Gud, og sa mot Ham: «Slik gudene til nasjonene ikke utfridde sitt folk fra min hånd, skal heller ikke Hiskias Gud utfri sitt folk fra min hånd.»
17 Deretter ropte assyrerne høyt på hebraisk* til Jerusalems folk som sto på muren, for å skremme og forskrekke dem slik at de kunne innta byen.
18 De talte mot Jerusalems Gud slik de hadde talt mot gudene til jordens folk – verk av menneskehender.
Jerusalem utfridd fra assyrerne
(2. Kongebok 19:35–37; Jesaja 37:36–38)
19 Som svar ropte kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, til himmelen i bønn,
20 og Herren sendte en engel som utslettet hver mektig kriger og hver leder og hærfører i leiren til kongen av Assyria. Så trakk han seg tilbake til sitt eget land i vanære. Og da han gikk inn i tempelet til sin gud, slo noen av hans egne sønner ham ned med sverdet.
21 Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems folk fra hendene til Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og Han ga dem hvile på alle kanter.
22 Mange brakte offergaver til Herren i Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda, og fra da av ble han høyt ansett i alle nasjoners øyne.
Hiskias sykdom og helbredelse
(2. Kongebok 20:1–11; Jesaja 38:1–8)
23 I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Da ba han til Herren, som talte til ham og ga ham et tegn.
24 Men fordi hjertet hans var stolt, gjengjeldte ikke Hiskia den velgjerningen som var blitt vist ham. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
25 Da ydmyket Hiskia sitt stolte hjerte – både han og Jerusalems folk – slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
26 Hiskia hadde svært stor rikdom og ære, og han laget skattkamre for sølvet, gullet, de kostbare steinene, krydderne, skjoldene og alle slags verdifulle gjenstander.
27 Han laget også lagerhus for avlingen av korn, ny vin og olje, staller for alle slags husdyr og innhegninger for flokkene.
28 Han bygde byer for seg selv og skaffet seg flokker av sauer og storfe i overflod, for Gud ga ham svært stor rikdom.
29 Det var Hiskia som stengte det øvre utløpet fra Gihon-kilden og ledet vannet ned til vestsiden av Davidsbyen. Og Hiskia hadde fremgang i alt han gjorde.
30 Og da utsendinger fra herskerne i Babylon ble sendt til ham for å spørre om underet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, så Han kunne kjenne alt som var i Hiskias hjerte.
Hiskias død
31 Når det gjelder resten av Hiskias gjerninger og hans handlinger av kjærlig hengivenhet, er de skrevet i synet til profeten Jesaja, sønn av Amos, i Boken om Judas og Israels konger.
32 Og Hiskia hvilte hos sine fedre og ble begravet i de øvre gravene til Davids etterkommere. Hele Juda og Jerusalems folk viste ham ære ved hans død. Og hans sønn Manasse ble konge etter ham.
Fotnoter:
4* Hebraisk; LXX og syrisk: konge
5* Hebraisk: Millo
8* Eller: Han har bare styrken i sitt eget kjød
14* Former av det hebraiske cherem viser til at ting eller personer overgis til Herren, enten ved at de ødelegges eller ved at de gis som en offergave.
18* Eller: på Judas dialekt