2 Krønikerbok
Kapittel 33
Manasse regjerer i Juda
(2. Kongebok 21:1–9)
1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.
2 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne ved å følge avskyelighetene til de nasjonene som Herren hadde drevet ut foran israelittene.
3 For han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, og han reiste altere for Baal-gudene og laget Asjera-stolper. Og han tilba og tjente hele himmelens hær.
4 Manasse bygde også altere i Herrens hus, som Herren hadde sagt om: «Mitt navn skal forbli i Jerusalem for alltid.»
5 I begge forgårdene til Herrens hus bygde han altere for hele himmelens hær.
6 Han ofret sønnene sine i ilden* i Ben-Hinnom-dalen. Han drev med trolldom, spådomskunst og heksekunst og rådførte seg med medier og åndemanere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte Hans vrede.
7 Manasse tok til og med det utskårne bildet han hadde laget, og satte det opp i Guds hus, som Gud hadde sagt om til David og hans sønn Salomo: «I dette tempelet og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil Jeg grunnfeste Mitt navn for alltid.
8 Jeg skal aldri mer la israelittenes føtter forlate landet som Jeg tildelte deres fedre, dersom de bare er nøye med å gjøre alt det Jeg har befalt dem gjennom Moses – alle lovene, forskriftene og dommene.»
9 Slik førte Manasse folket i Juda og Jerusalem vill, så de gjorde større ondskap enn de nasjonene som Herren hadde ødelagt foran israelittene.
Manasses omvendelse og gjenopprettelse
(2. Kongebok 21:10–18)
10 Og Herren talte til Manasse og folket hans, men de ville ikke høre.
11 Derfor førte Herren hærførerne til kongen av Assyria mot dem. De tok Manasse til fange, satte en krok i nesen hans, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon.
12 Og i sin nød søkte Manasse Herren sin Guds velvilje og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
13 Og da han ba til Ham, tok Herren imot hans bønn og hørte hans påkallelse. Så førte Han ham tilbake til Jerusalem og til kongeriket hans. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
14 Etter dette bygde Manasse opp igjen den ytre muren rundt Davidsbyen, fra vest for Gihon i dalen til inngangen ved Fiskeporten, og han førte den rundt Ofel-høyden og gjorde den betydelig høyere. Han satte også hærførere i alle de befestede byene i Juda.
15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus, sammen med alle altrene han hadde bygd på tempelhøyden* og i Jerusalem, og han kastet dem utenfor byen.
16 Deretter satte han Herrens alter i stand igjen og ofret fredsoffer og takkoffer på det, og han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
17 Likevel ofret folket fortsatt på offerhaugene, men bare til Herren sin Gud.
18 Når det gjelder resten av Manasses gjerninger, sammen med hans bønn til sin Gud og ordene fra seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, er de skrevet i Israels kongers krøniker.*
19 Hans bønn og hvordan Gud tok imot hans bønn, og dessuten all hans synd og troløshet og stedene der han bygde offerhauger og satte opp Asjera-stolper og avgudsbilder før han ydmyket seg, er skrevet i Seernes opptegnelser.*
20 Og Manasse hvilte hos sine fedre og ble begravet ved palasset sitt. Og hans sønn Amon ble konge etter ham.
Amon regjerer i Juda
(2. Kongebok 21:19–26)
21 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år.
22 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort.
Amon tjente og ofret til alle avgudsbildene som hans far Manasse hadde laget,
23 men han ydmyket seg ikke for Herren slik hans far Manasse hadde gjort. I stedet økte Amon sin skyld.
24 Da sammensverget Amons tjenere seg mot ham og drepte ham i palasset hans.
25 Men folket i landet drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
Fotnoter:
6* Bokstavelig: lot sønnene sine gå gjennom ilden
15* Bokstavelig: fjellet der Herrens hus står
18* Det vil si Juda; i 2. Krønikebok blir Juda enkelte ganger kalt Israel, som representant for det sanne Israel.
19* Eller: Hozais opptegnelser eller Profetenes årbøker