2 Krønikerbok
Kapittel 35
Josjia gjeninnfører påsken
(2. Kongebok 23:21–27)
1 Så feiret Josjia påsken for Herren i Jerusalem, og påskelammet ble slaktet på den fjortende dagen i den første måneden.
2 Han satte prestene til deres oppgaver og oppmuntret dem i tjenesten i Herrens hus.
3 Til levittene som underviste hele Israel og var hellige for Herren, sa Josjia: «Sett den hellige arken i tempelet som Salomo, sønn av David, Israels konge, bygde. Den skal ikke lenger bæres på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og Hans folk Israel.
4 Gjør dere klare etter deres familier i deres avdelinger, i samsvar med instruksjonene som ble skrevet av David, Israels konge, og hans sønn Salomo.
5 Stå dessuten i Det hellige etter avdelingene til familiene blant deres landsmenn, lekfolket, og etter avdelingene til levittenes familier.
6 Slakt påskelammene, hellige dere og gjør forberedelser for deres landsmenn, slik at de kan utføre Herrens ord gitt ved* Moses.»
7 Fra sine egne småfe- og storfebesetninger ga Josjia 30 000 lam og geiter, i tillegg til 3 000 okser, som påskeofre for hele folket som var til stede.
8 Embetsmennene hans ga også frivillig til folket, prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, de øverste embetsmennene i Guds hus, ga prestene 2 600 påskeofre og 300 okser.
9 Dessuten ga Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, sammen med Hasjabja, Jeiel og Josabad, levittenes ledere, 5 000 påskeofre og 500 okser til levittene.
10 Så ble tjenesten gjort klar. Prestene sto på sine plasser og levittene i sine avdelinger, etter kongens befaling.
11 De slaktet påskelammene, mens prestene stenket blodet som ble rakt dem, og levittene flådde dyrene.
12 De skilte ut brennofrene som skulle gis til avdelingene av folkets familier, for at de skulle ofre dem til Herren, slik det står skrevet i Moseboken. Og de gjorde det samme med oksene.
13 De stekte påskedyrene over ild etter forskriften, og de kokte de andre hellige ofrene i gryter, kjeler og kar og brakte dem raskt ut til hele folket.
14 Etterpå gjorde de i stand for seg selv og for prestene, siden prestene, Arons etterkommere, ofret brennofrene og fettet helt til det ble kveld. Derfor gjorde levittene i stand for seg selv og for prestene, Arons etterkommere.
15 Sangerne, Asafs etterkommere, sto på sine plasser etter befalingen fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer. Og portvaktene ved hver port behøvde ikke å forlate postene sine, fordi deres brødre levittene gjorde forberedelsene for dem.
16 Slik ble hele tjenesten for Herren utført den dagen for å feire påsken og ofre brennofre på Herrens alter, etter kong Josjias befaling.
17 Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og dessuten De usyrede brøds høytid* i sju dager.
18 En slik påske hadde ikke vært feiret i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde noen gang feiret en påske som den Josjia feiret sammen med prestene, levittene, hele Juda, israelittene som var til stede, og Jerusalems innbyggere.
19 I det attende året av Josjias regjeringstid ble denne påsken feiret.
Josjias død
(2. Kongebok 23:28–30)
20 Etter alt dette, da Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut for å møte ham.
21 Men Neko sendte budbringere til ham og sa: «Hva har du og jeg med hverandre å gjøre, du Judas konge? Jeg har ikke kommet mot deg i dag, men jeg kjemper mot et annet dynasti, og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Slutt derfor å stå Gud imot, Han som er med meg, ellers vil Han ødelegge deg!»
22 Josjia vendte seg imidlertid ikke bort fra ham. I stedet forkledde han seg for å gå i kamp mot ham. Han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men dro ut for å kjempe mot ham på Megiddo-sletten.
23 Der skjøt bueskytterne kong Josjia, og han sa til tjenerne sine: «Før meg bort, for jeg er hardt såret!»
24 Tjenerne hans tok ham da ut av vognen, satte ham i den andre vognen hans og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. Og Josjia ble begravet i sine fedres grav, og hele Juda og Jerusalem sørget over ham.
Klagesanger over Josjia
25 Jeremia sang en klagesang over Josjia, og helt til denne dag fremfører alle mannlige og kvinnelige sangere klagesanger over Josjia. De gjorde dem til en forskrift i Israel, og de er skrevet ned i Klagesangenes bok.
26 Når det gjelder resten av Josjias gjerninger og hans handlinger i kjærlig hengivenhet i samsvar med det som står skrevet i Herrens lov –
27 hans gjerninger fra begynnelse til slutt – så er de skrevet i Boken om Israels og Judas konger.
Fotnoter:
6* Hebraisk: Herrens ord ved hånden til
17* Det vil si sjudagersperioden etter påsken da det ikke skulle spises noe syret; se 2. Mosebok 12:14–20.