5 Mosebok
Kapittel 21
Soning for et uoppklart drap
1 Dersom en mann blir funnet drept, liggende ute på marken i landet Herren din Gud gir deg til eie, og det ikke er kjent hvem som slo ham i hjel,
2 da skal de eldste og dommerne dine gå ut og måle avstanden fra den drepte til byene omkring.
3 De eldste i den byen som ligger nærmest den drepte, skal ta en kvige som aldri har vært brukt til arbeid eller gått under åk.
4 De eldste i den byen skal føre kvigen ned til en dal med rennende vann, som verken er blitt pløyd eller tilsådd, og der ved bekken skal de brekke nakken på kvigen.
5 Så skal prestene, Levis sønner, tre fram, for dem har Herren din Gud utvalgt til å tjene Ham og velsigne i Herrens navn. Etter deres ord skal enhver tvist og enhver voldssak avgjøres.
6 Deretter skal alle de eldste i den byen som ligger nærmest den drepte, vaske hendene sine over kvigen som fikk nakken brukket ved bekken.
7 Og de skal erklære: «Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
8 Herre, gi soning for Ditt folk Israel, som Du har fridd ut, og la ikke skylden for uskyldig blod hvile over Ditt folk Israel.»
Da skal blodskylden bli sonet.
9 Slik skal du rydde bort skylden for uskyldig blod fra din midte, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
Ekteskap med en kvinne tatt til fange
10 Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fanger,
11 og du blant fangene ser en vakker kvinne og får lyst på henne og vil ta henne til hustru,
12 da skal du føre henne inn i huset ditt. Hun skal rake hodet, stelle neglene sine
13 og legge av seg klærne hun hadde på seg da hun ble tatt til fange. Hun skal bli boende i huset ditt og sørge over sin far og sin mor en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne, og du skal være hennes mann, og hun skal være din hustru.
14 Men dersom du ikke lenger har behag i henne, skal du la henne gå dit hun ønsker. Du skal ikke selge henne for penger eller behandle henne som en slave, fordi du har krenket henne.
Arveretten til den førstefødte
15 Dersom en mann har to hustruer, den ene elsket og den andre mindre elsket, og begge føder ham sønner, og den førstefødte er sønn av den mindre elskede,
16 da skal han, den dagen han fordeler arven til sine sønner, ikke gi den elskede hustruens sønn den førstefødtes rett framfor sønnen til den mindre elskede, som er den førstefødte.
17 Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den mindre elskede, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er den første frukten av hans kraft, og den førstefødtes rett tilhører ham.
Den gjenstridige sønnen
(Lukas 15:11–32)
18 Dersom en mann har en sta og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far eller sin mor, og de tukter ham uten at han vil høre på dem,
19 da skal hans far og mor ta ham og føre ham til de eldste i byen, til porten på stedet der han bor.
20 De skal si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er sta og opprørsk. Han vil ikke høre på oss. Han er en fråtser og en dranker.»
21 Da skal alle mennene i byen steine ham til døde. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte,* og hele Israel skal høre det og frykte.
Forbannet er den som blir hengt på et tre
22 Dersom en mann har begått en synd som fortjener dødsstraff, og han blir henrettet og du henger ham på et tre,
23 skal hans døde kropp ikke bli hengende på treet natten over. Du skal uten å unnlate det begrave ham samme dag, for den som er hengt på et tre, er under Guds forbannelse.* Du skal ikke gjøre landet urent, det som Herren din Gud gir deg til arv.
.
Fotnoter:
21* Sitert i 1. Korinter 5:13.
22* Eller: heng kroppen hans opp på en påle; på samme måte i vers 23.
23* LXX; hebraisk: den som er hengt opp, er under Guds forbannelse; sitert i Galaterne 3:13.
.