5 Mosebok
Kapittel 26
Å bære fram førstegrøden og tienden
(3. Mosebok 27:30–34; 5. Mosebok 14:22–29; Nehemja 13:10–14)
1 Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg til arv, og du tar det i eie og bosetter deg der,
2 da skal du ta av den første grøden av all avlingen fra jorden i landet som Herren din Gud gir deg, legge den i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud skal velge til bolig for sitt navn.
3 Du skal gå til den presten som gjør tjeneste på den tiden, og si til ham: «I dag bekjenner jeg for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren med ed lovte våre fedre å gi oss.»
4 Presten skal ta kurven ut av hendene dine og sette den ned foran alteret til Herren din Gud.
5 Så skal du ta til orde og si for Herren din Guds ansikt: «Min far var en omflakkende arameer. Han drog ned til Egypt med få mennesker og bodde der som en fremmed. Der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
6 Men egypterne mishandlet oss, plaget oss og la hardt slavearbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt strev og vår undertrykkelse.
8 Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor redsel, med tegn og under.
9 Han førte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
10 Og se, nå har jeg båret fram den første grøden av jorden som Du, Herre, har gitt meg.»
Deretter skal du sette kurven ned foran Herren din Gud og tilbe for Herren din Guds ansikt.
11 Og du skal glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, du og levitten og den fremmede som bor iblant dere.
12 Når du i det tredje året, tiendeåret, er ferdig med å legge til side hele tienden av avlingen din, skal du gi den til levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan spise seg mette innenfor portene dine.
13 Deretter skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har båret den hellige delen ut av mitt hus og gitt den til levitten, den fremmede, den farløse og enken, helt etter alle de budene Du har gitt meg. Jeg har ikke overtrådt eller glemt Dine bud.
14 Jeg har ikke spist av den mens jeg sørget, ikke tatt noe av den mens jeg var uren og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har hørt på Herren min Guds røst. Jeg har gjort alt det Du har befalt meg.
15 Se ned fra Din hellige bolig, fra himmelen, og velsign Ditt folk Israel og landet Du har gitt oss, slik Du med ed lovte våre fedre, et land som flyter med melk og honning.»
Lydighet mot Herrens bud
16 I dag befaler Herren din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal være nøye med å holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel.
17 I dag har du erklært at Herren er din Gud, og at du vil vandre på Hans veier, holde Hans forskrifter, Hans bud og Hans lover og lyde Hans røst.
18 Og i dag har Herren erklært at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skal holde alle Hans bud,
19 og at Han skal sette deg høyt over alle folkene Han har skapt, til pris, ry og ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik Han har talt.
.
.