5 Mosebok
Kapittel 31
Josva skal etterfølge Moses
(4. Mosebok 27:18–23)
1 Da Moses var ferdig med å tale disse ordene til hele Israel,
2 sa han til dem: «Jeg er nå hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: 'Du skal ikke gå over Jordan.'
3 Herren din Gud går selv over foran deg. Han skal utrydde disse folkene foran deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva skal gå over foran deg, slik Herren har sagt.
4 Herren skal gjøre med dem slik Han gjorde med amorittkongene Sihon og Og og med landet deres, da Han ødela dem.
5 Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem helt etter det budet jeg har gitt dere.
6 Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går selv med deg. Han skal aldri forlate deg og aldri svikte deg.»
7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: «Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet Herren med ed lovte deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
8 Herren går selv foran deg. Han skal være med deg. Han skal aldri forlate deg og aldri svikte deg. Frykt ikke og mist ikke motet.»
Opplesningen av loven
(Nehemja 8:1–8)
9 Så skrev Moses denne loven ned og gav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel.
10 Moses befalte dem og sa: «Ved slutten av hvert sjuende år, på den fastsatte tiden i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten,
11 når hele Israel kommer fram for Herren din Guds ansikt på det stedet Han skal velge, da skal du lese opp denne loven så hele Israel kan høre den.
12 Kall sammen folket, mennene, kvinnene, barna og den fremmede som bor innenfor portene dine, så de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og være nøye med å holde alle ordene i denne loven.
13 Og barna deres, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dagene dere lever i det landet dere går over Jordan for å ta i eie.»
Gud gir Josva oppdraget
14 Så sa Herren til Moses: «Se, tiden da du skal dø, er nær. Kall på Josva, og still dere fram ved sammenkomstens telt, så Jeg kan innsette ham.»
Da gikk Moses og Josva og stilte seg fram ved sammenkomstens telt.
15 Herren viste seg ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
16 Herren sa til Moses: «Se, du skal snart hvile hos dine fedre. Dette folket skal reise seg og drive hor med de fremmede gudenes guder i det landet de går inn i. De skal forlate Meg og bryte pakten som Jeg har opprettet med dem.
17 Den dagen skal Min vrede bli opptent mot dem. Jeg skal forlate dem og skjule Mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange ulykker og trengsler skal ramme dem.
Den dagen skal de si: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er med oss, at disse ulykkene har rammet oss?'
18 Men Jeg skal visselig skjule Mitt ansikt den dagen på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.
19 Skriv derfor ned denne sangen og lær Israels barn den. Legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for Meg mot Israels barn.
20 For når Jeg har ført dem inn i landet som Jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da skal de vende seg til andre guder og tjene dem. De skal forakte Meg og bryte Min pakt.
21 Når så mange ulykker og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke glemmes av deres etterkommere. For Jeg kjenner den tilbøyeligheten de har allerede nå, før Jeg fører dem inn i landet som Jeg med ed har lovt dem.»
22 Samme dag skrev Moses ned denne sangen og lærte den til Israels barn.
23 Så innsatte Herren Josva, Nuns sønn, og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i det landet som Jeg med ed har lovt dem, og Jeg skal være med deg.»
Loven legges ved paktsarken
24 Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, helt til enden,
25 befalte han levittene som bar Herrens paktsark:
26 «Ta denne lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark, så den kan være der som et vitne mot deg.
27 For jeg kjenner din opprørskhet og din stivnakkethet. Se, mens jeg ennå lever sammen med dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren. Hvor mye mer skal dere ikke være det etter min død?
28 Kall sammen alle de eldste i stammene deres og tilsynsmennene deres til meg, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle himmelen og jorden til vitner mot dem.
29 For jeg vet at etter min død skal dere bli fullstendig fordervet og vike av fra den veien jeg har befalt dere. I de siste dager skal ulykken ramme dere, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og egger Ham til vrede ved deres henders verk.»
Moses begynner sin sang
30 Deretter fremsa Moses ordene i denne sangen fra begynnelse til slutt, så hele Israels forsamling kunne høre.
.
Fotnoter:
1* DSS og LXX; MT: Da Moses gikk ut og talte.
6* Sitert i Hebreerne 13:5; her og i vers 8.
10* Det vil si Sukkot, høstens pilegrimsfest til Jerusalem; også oversatt som Løvhyttefesten og opprinnelig kalt Innhøstningsfesten (se 2. Mosebok 23:16 og 2. Mosebok 34:22).
.