5 Mosebok
Kapittel 32
Moses’ sang
(Åpenbaringen 15:1–4)
1 Lytt, dere himler, så vil jeg tale, og la jorden høre ordene fra min munn.
2 La min lære falle som regn, og min tale legge seg som dugg, som mildt regn over friskt gress, som regnskurer over spirende planter.
3 For jeg vil forkynne Herrens Navn. Gi vår Gud storhet!
4 Han er Klippen, Hans verk er fullkomment, og alle Hans veier er rettferdige.
En trofast Gud uten urett, rettferdig og rettskaffen er Han.
5 De har handlet fordervet mot Ham.
De er ikke Hans barn, men deres egen skam, en vrang og fordreid slekt.*
6 Er det slik dere gjengjelder Herren, du tåpelige og uforstandige folk?
Er Han ikke din Far, som skapte deg?
Har Han ikke dannet deg og grunnfestet deg?
7 Husk de gamle dager, tenk på årene fra slekt til slekt.
Spør din far, så skal han fortelle deg, dine eldste, så skal de si deg det.
8 Da Den Høyeste gav folkene deres arv, da Han skilte menneskenes barn fra hverandre, fastsatte Han folkenes grenser etter tallet på Guds sønner.*
9 Men Herrens del er Hans folk, Jakob er Hans tildelte arv.
10 Han fant ham i et øde land, i en tom og hylende ørken.
Han omsluttet ham, underviste ham og voktet ham som sin øyensten.*
11 Som en ørn vekker opp redet sitt og svever over ungene sine, bredte Han ut vingene, tok ham opp og bar ham på vingefjærene sine.*
12 Herren alene ledet ham,
og ingen fremmed gud var med ham.
13 Han lot ham ri over landets høyder og lot ham spise markens grøde.
Han næret ham med honning fra klippen og olje fra den harde flintesteinen,
14 med ostemasse fra storfeet og melk fra småfeet, med fett fra lam,
med værer fra Basan og geiter, med den fineste hveten.
Og du drakk vin av de edleste druenes saft.
15 Men Jesjurun* ble fet og sparket.
Du ble fet, tykk og mett.
Han forlot Gud, som skapte ham, og foraktet sin frelses Klippe.
16 De vakte Hans nidkjærhet med fremmede guder
og gjorde Ham vred med avskyelige ting.
17 De ofret til demoner som ikke er Gud, til guder de ikke kjente,
til nye guder som nylig var kommet, som fedrene deres ikke fryktet.
18 Du forsømte Klippen som fødte deg, og glemte Gud som brakte deg til verden.
19 Da Herren så dette, forkastet Han dem, fordi sønnene og døtrene Hans hadde vakt Hans vrede.
20 Han sa: «Jeg vil skjule Mitt ansikt for dem og se hva deres ende blir.
For de er en vrang slekt, barn uten troskap.
21 De har vakt Min nidkjærhet med det som ikke er Gud,
og gjort Meg vred med sine tomme avguder.
Derfor vil Jeg gjøre dem nidkjære ved et folk som ikke er et folk,* og vekke deres vrede ved et uforstandig folkeslag.*
22 For en ild er tent ved Min vrede, og den brenner ned til dødsrikets dyp.
Den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
23 Jeg vil hope ulykker over dem og bruke Mine piler mot dem.
24 De skal tæres bort av sult og herjes av pest og bitter plage.
Jeg vil sende ville dyrs tenner mot dem
og giften fra slanger som kryper i støvet.
25 Utenfor skal sverdet ta barna deres,
og innenfor skal redselen herske,
både over ung mann og ung kvinne,
spedbarn og gråhåret mann.
26 Jeg ville ha sagt: ‘Jeg vil knuse dem og utslette minnet om dem blant menneskene,’
27 dersom Jeg ikke hadde fryktet fiendens hån, at motstanderne deres skulle misforstå og si:
‘Vår egen hånd har seiret.
Det var ikke Herren som gjorde alt dette.’»
28 For de er et folk uten råd, og det finnes ingen forstand hos dem.
29 Om de bare var vise, ville de forstå dette og innse hva deres ende blir.
30 Hvordan kunne én forfølge tusen
og to jage ti tusen på flukt, dersom ikke deres Klippe hadde solgt dem og Herren hadde overgitt dem?
31 For deres klippe er ikke som vår Klippe.
Det innrømmer selv fiendene våre.*
32 Deres vintre kommer fra Sodomas vintre og fra Gomorras marker.
Druene deres er giftige, og klasene deres er bitre.
33 Vinen deres er slangegift og grusom gift fra giftslanger.
34 «Er ikke dette oppbevart hos Meg, forseglet i Mine forråd?
35 Hevnen er Min, Jeg skal gjengjelde.*
Når tiden kommer, skal foten deres gli, for ulykkens dag er nær, og det som venter dem, kommer raskt.»
36 For Herren skal dømme sitt folk*
og forbarme seg over sine tjenere når Han ser at deres kraft er borte, og at ingen er igjen, verken bundet eller fri.
37 Da skal Han si: «Hvor er gudene deres, klippen som de søkte tilflukt hos,
38 de som åt fettet av ofrene deres
og drakk vinen av drikkofrene deres? La dem reise seg og hjelpe dere. La dem gi dere ly!
39 Se nå at Jeg er Han,
og det finnes ingen Gud foruten Meg.
Jeg dreper, og Jeg gjør levende.
Jeg sårer, og Jeg helbreder, og ingen kan fri ut av Min hånd.
40 For Jeg løfter Min hånd mot himmelen og sier:
Så sant Jeg lever til evig tid,
41 når Jeg sliper Mitt lynende sverd, og Min hånd griper om dommen, da skal Jeg ta hevn over Mine motstandere og gjengjelde dem som hater Meg.
42 Jeg skal gjøre Mine piler drukne av blod,
mens Mitt sverd fortærer kjøtt, av blodet fra drepte og fanger og fra fiendens høvdingers hoder.»
43 Gled dere, dere himler, sammen med Ham, og la alle Guds engler tilbe Ham.*
Gled dere, dere folkeslag, sammen med Hans folk,* for Han skal hevne sine barns blod.*
Han skal ta hevn over sine motstandere og gjengjelde dem som hater Ham.*
Han skal gjøre soning for sitt land og sitt folk.
44 Så kom Moses sammen med Josva,* Nuns sønn, og fremsa alle ordene i denne sangen mens folket hørte på.
45 Da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel,
46 sa han til dem: «Legg dere på hjertet alle de ordene jeg høytidelig vitner for dere i dag, så dere kan befale barna deres å være nøye med å gjøre etter alle ordene i denne loven.
47 For dette er ikke tomme ord for dere, men de er deres liv. Ved disse ordene skal dere få leve lenge i landet dere går over Jordan for å ta i eie.»
Moses’ død blir forutsagt
48 Samme dag talte Herren til Moses og sa:
49 «Gå opp i Abarim-fjellene til Nebo-fjellet i landet Moab, rett overfor Jeriko, og se landet Kanaan, som Jeg gir Israels barn til eiendom.
50 På fjellet du går opp på, skal du dø og bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron døde på Hor-fjellet og ble samlet til sitt folk.
51 For ved Meriba-Kadesj-vannet i Sin-ørkenen brøt dere begge troen mot Meg blant Israels barn ved ikke å hellige Meg for deres øyne.
52 Du skal se landet på avstand, men du skal ikke komme inn i det landet som Jeg gir Israels barn.»
.
Fotnoter:
5* Sitert i Filipperne 2:15.
8* DSS; LXX: etter tallet på Guds engler; MT: etter tallet på Israels sønner.
10* Bokstavelig: øyets pupill.
11* Svingfjærene er de ytterste delene av en fugls vinger, inkludert flygefjærene.
15* Jesjurun betyr den oppriktige eller den rettskafne, et kjælenavn for Israel.
21* Eller: ikke et folk; se også LXX.
21* Sitert i Romerne 10:19.
31* Hebraisk; LXX: men våre fiender er uten forstand.
35* LXX; hebraisk: Hevnen er Min, og gjengjeldelsen; sitert i Romerne 12:19 og Hebreerne 10:30.
36* Eller: skal dømme sitt folk; se også LXX; sitert i Hebreerne 10:30.
43* Se DSS og LXX; MT mangler: Gled dere, dere himler, sammen med Ham, og la alle Guds engler tilbe Ham. Sitert i Hebreerne 1:6.
43* Sitert i Romerne 15:10.
43* DSS og LXX; MT: tjenere.
43* LXX og Vulgata; MT mangler: og gjengjelde dem som hater Ham.
44* LXX, syrisk og Vulgata; hebraisk: Hosjea, en variant av Josva.
.