5 Mosebok
Kapittel 9
Forsikring om seier
1 Hør, Israel! I dag skal du gå over Jordan for å gå inn og drive ut folkeslag som er større og mektigere enn du, med store byer som er befestet helt opp til himmelen.
2 Folket er stort og høyt, etterkommere av anakittene. Du kjenner dem, og du har hørt det bli sagt: «Hvem kan stå seg mot Anaks sønner?»
3 Men vit i dag at Herren din Gud går foran deg som en fortærende ild. Han skal ødelegge dem og bøye dem ned for deg. Du skal drive dem ut og tilintetgjøre dem raskt, slik Herren har lovet deg.
4 Når Herren din Gud har drevet dem bort foran deg, skal du ikke si i ditt hjerte: «På grunn av min rettferdighet har Herren ført meg inn for å ta dette landet i eie.» Nei, det er på grunn av disse folkeslagenes ondskap at Herren driver dem bort foran deg.
5 Det er ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt oppriktige hjerte at du går inn for å ta landet deres i eie, men på grunn av deres ondskap driver Herren din Gud disse folkeslagene bort foran deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
6 Vit derfor at det ikke er på grunn av din rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie, for du er et stivnakket folk.
Gullkalven
(2. Mosebok 32:1–35; Apostlenes gjerninger 7:39–43)
7 Husk dette og glem aldri hvordan du vakte Herrens din Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen du drog ut av landet Egypt til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble så vred på dere at Han ville ødelegge dere.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, pakttavlene som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10 Så gav Herren meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ordene Herren hadde talt til dere fra ilden på fjellet den dagen forsamlingen var samlet.
11 Ved slutten av de førti dagene og de førti nettene gav Herren meg de to steintavlene, pakttavlene.
12 Og Herren sa til meg: «Skynd deg og gå ned herfra, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt veket av fra den veien Jeg befalte dem. De har laget seg et støpt bilde.»
13 Herren sa også til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14 La Meg være, så Jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen. Men deg vil Jeg gjøre til et folkeslag som er større og mektigere enn dem.»
15 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet stod i brann, med de to pakttavlene i begge hendene.
16 Da så jeg at dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
17 Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av hendene mine og knuste dem for øynene på dere.
18 Deretter kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort første gang. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all den synden dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og egge Ham til vrede.
19 For jeg fryktet den vrede og harmen Herren hadde rettet mot dere, nok til å ødelegge dere. Men Herren hørte også på meg denne gangen.
20 Herren var også så vred på Aron at Han ville ødelegge ham. Men på den tiden bad jeg også for Aron.
21 Så tok jeg den syndige gjenstanden dere hadde laget, kalven, og brente den opp i ild. Deretter knuste jeg den og malte den til fint støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
22 Også ved Tabera,* ved Massa* og ved Kibrot-Hatta'ava* vakte dere Herrens vrede.
23 Da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea, sa Han: «Dra opp og ta landet i eie som Jeg har gitt dere.»
Men dere gjorde opprør mot Herren deres Guds befaling. Dere trodde Ham ikke og adlød Ham ikke.
24 Dere har vært opprørske mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
25 Derfor kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.
26 Og jeg bad til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke Ditt folk, Din eiendom, som Du fridde ut ved Din storhet, og som Du førte ut av Egypt med sterk hånd.
27 Husk Dine tjenere Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stivnakkethet eller deres ondskap og synd.
28 Ellers vil folket i landet som Du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som Han hadde lovet dem, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
29 Men de er Ditt folk og Din eiendom, som Du førte ut ved Din store kraft og Din utrakte arm.»
Fotnoter:
8* Det vil si Sinaifjellet, eller muligens et fjell i fjellkjeden som Sinaifjellet tilhører.
19* LXX: Og jeg var svært redd; sitert i Hebreerne 12:21.
22* Tabera betyr brenning; se 4. Mosebok 11:3.
22* Massa betyr prøving; se 2. Mosebok 17:7.
22* Kibrot-Hattaava betyr begjærets graver; se 4. Mosebok 11:34.