Dommerne
Kapittel 1
Erobringen av Kanaan fortsetter
(Josva 13:1–7)
1 Etter Josvas død spurte israelittene Herren: «Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot kanaaneerne?»
2 Herren svarte: «Juda skal dra opp. Se, Jeg har gitt landet i deres hånd.»
3 Da sa Judas menn til sine brødre, simeonittene: «Dra opp med oss til det området vi har fått tildelt, så skal vi kjempe mot kanaaneerne. Deretter skal vi også dra med dere til deres område.» Og simeonittene dro med dem.
4 Da Juda gikk til angrep, gav Herren kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de slo ti tusen mann ved Besek.
5 Der fant de Adoni-Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.
6 Men Adoni-Besek flyktet. De forfulgte ham, grep ham og hogg av ham tomlene og stortærne.
7 Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogde tomler og stortær har samlet smuler under mitt bord. Slik jeg har gjort mot dem, har Gud gjengjeldt meg.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
Erobringen av Jerusalem og Hebron
(Josva 15:13–19)
8 Judas menn kjempet mot Jerusalem og inntok byen. De slo den med sverd og satte byen i brann.
9 Deretter dro Judas menn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.*
10 Juda dro også mot kanaaneerne som bodde i Hebron, som tidligere het Kirjat-Arba, og de slo Sjesjai, Akiman og Talmai.
11 Derfra dro de mot innbyggerne i Debir, som tidligere het Kirjat-Sefer.
12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal jeg gi min datter Aksa til hustru.»
13 Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok byen. Da gav Kaleb ham sin datter Aksa til hustru.
14 En dag da Aksa kom til Otniel, fikk hun ham* til å be hennes far om et jordstykke. Da hun steg ned av eselet, spurte Kaleb henne: «Hva ønsker du?»
15 Hun svarte: «Gi meg en velsignelse. Siden du har gitt meg land i Negev, så gi meg også vannkilder.»
Da gav Kaleb henne både de øvre og de nedre kildene.
16 Etterkommerne av Moses’ svigerfar, kenitten, dro sammen med Judas menn fra Palmebyen* til Judaørkenen i Negev, nær Arad. Der slo de seg ned blant folket.
17 Så dro Judas menn sammen med sine brødre, simeonittene, og angrep kanaaneerne som bodde i Sefat. De viet byen til fullstendig ødeleggelse.* Derfor fikk den navnet Horma.
18 Juda inntok* også Gaza, Asjkalon og Ekron med områdene som hørte til dem.
19 Herren var med Juda, og de tok fjellandet i eie. Men de klarte ikke å drive bort innbyggerne på slettelandet, fordi de hadde stridsvogner av jern.
20 Som Moses hadde lovet, gav de Hebron til Kaleb, og han drev ut etterkommerne av Anaks tre sønner.
21 Benjaminittene klarte derimot ikke å drive bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusittene blant benjaminittene i Jerusalem den dag i dag.
22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
23 De sendte speidere til Betel, som tidligere het Lus.
24 Da speiderne så en mann komme ut av byen, sa de til ham: «Vis oss hvor vi kan komme inn i byen, så skal vi vise deg godhet.»
25 Mannen viste dem inngangen til byen. De slo byen med sverd, men lot mannen og hele familien hans slippe fri.
26 Mannen dro til hetittenes land, bygde en by og kalte den Lus. Det er dens navn den dag i dag.
De fullførte ikke erobringen
27 Manasse klarte ikke å drive bort innbyggerne i Bet-Sjean, Taanak, Dor, Jibleam og Megiddo med landsbyene deres, for kanaaneerne var fast bestemt på å bli boende i landet.
28 Da Israel ble sterkere, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, men de drev dem aldri fullstendig bort.
29 Efraim klarte heller ikke å drive bort kanaaneerne som bodde i Geser. Derfor fortsatte kanaaneerne å bo blant dem i Geser.
30 Sebulon klarte ikke å drive bort innbyggerne i Kitron og Nahalol. Kanaaneerne bodde derfor blant dem og ble satt til tvangsarbeid.
31 Asjer klarte ikke å drive bort innbyggerne i Akko, Sidon, Ahlab, Aksib, Helba, Afik og Rehob.
32 Derfor bodde asjerittene blant de kanaaneiske innbyggerne i landet, fordi de ikke drev dem bort.
33 Naftali klarte ikke å drive bort innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat. Derfor bodde også naftalittene blant de kanaaneiske innbyggerne i landet, men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat ble satt til tvangsarbeid for dem.
34 Amorittene presset danittene opp i fjellandet og lot dem ikke komme ned på sletten.
35 Amorittene var fast bestemt på å bli boende på Heres-fjellet, i Ajalon og i Sjaalbim. Men da Josefs hus ble sterkere, satte de amorittene til tvangsarbeid.
36 Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret* til Sela og videre.
Fotnoter:
9* Hebraisk: Sjefela eller lavlandet; det vil si de vestlige åsene ved foten av Judeas fjelland
14* Hebraisk; LXX og Vulgata: og han oppfordret henne; se Josva 15:18.
16* Det vil si Jeriko
17* Former av det hebraiske cherem viser til å overgi ting eller personer til Herren, enten ved å tilintetgjøre dem eller ved å gi dem som et offer.
17* Horma betyr ødeleggelse.
18* Hebraisk; LXX: Men Juda inntok ikke
36* Eller: Skorpionstigningen eller Skorpionpasset