Dommerne
Kapittel 19
Benjaminittenes forbrytelse
(1. Mosebok 19:1–11)
1 På den tiden, da det ikke var noen konge i Israel, bodde det en levitt i den avsidesliggende delen av Efraims fjelland. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men hun var utro mot ham* og forlot ham for å vende tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda.
Etter at hun hadde vært der i fire måneder,
3 reiste mannen hennes seg og dro etter henne for å tale vennlig til henne og få henne tilbake. Han tok med seg tjeneren sin og to esler. Kvinnen førte ham inn i sin fars hus, og da faren hennes så ham, tok han imot ham med glede.
4 Svigerfaren hans, kvinnens far, overtalte ham til å bli, så han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5 Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen og gjorde seg klare til å dra. Men kvinnens far sa til sin svigersønn: «Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.»
6 Da satte de seg ned, og de to spiste og drakk sammen. Deretter sa kvinnens far til mannen: «Vær så snill å bli her natten over og la hjertet ditt være glad.»
7 Mannen reiste seg for å dra, men svigerfaren overtalte ham, så han overnattet der igjen.
8 Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra, men kvinnens far sa: «Vær så snill, styrk deg først.» Derfor ventet de til sent på ettermiddagen, og de to spiste.
9 Da mannen reiste seg for å dra sammen med medhustruen og tjeneren sin, sa svigerfaren hans, kvinnens far, til ham: «Se, dagen går mot slutten. Vær så snill å bli natten over. Se, dagen er nesten omme. Overnatt her og la hjertet ditt være glad. Så kan dere stå tidlig opp i morgen og dra hjem.»
10 Men mannen ville ikke overnatte. Han reiste seg og dro av sted og kom rett overfor Jebus, det vil si Jerusalem, med de to salede eslene og medhustruen sin.
11 Da de var nær Jebus og dagen nesten var omme, sa tjeneren til sin herre: «La oss stanse i denne jebusittbyen og overnatte her.»
12 Men herren hans svarte: «Vi skal ikke dra inn i en by som tilhører fremmede og ikke israelitter. Vi skal fortsette til Gibea.»
13 Han fortsatte: «Kom, la oss prøve å nå en av disse byene og overnatte i Gibea eller Rama.»
14 Så fortsatte de reisen, og solen gikk ned da de nærmet seg Gibea i Benjamin.
15 De tok av veien for å gå inn og overnatte i Gibea. Levitten gikk inn og satte seg på torget i byen, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.
16 Den kvelden kom en gammel mann hjem fra arbeidet på marken. Han var fra Efraims fjelland og bodde som innflytter i Gibea, mens mennene på stedet var benjaminitter.
17 Da han så opp og fikk øye på den reisende på torget, spurte den gamle mannen: «Hvor skal du, og hvor kommer du fra?»
18 Levitten svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den avsidesliggende delen av Efraims fjelland, der jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus.* Men ingen har tatt meg inn i huset sitt,
19 selv om vi har både halm og fôr til eslene våre og brød og vin til meg, kvinnen og den unge mannen som er med meg. Vi, dine tjenere, mangler ingenting.»
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! La meg sørge for alt du trenger. Bare ikke overnatt på torget.»
21 Så tok han ham med hjem og ga eslene fôr. De vasket føttene, spiste og drakk.
22 Mens de hygget seg, omringet plutselig de onde mennene i byen huset. De hamret på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: «Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha omgang med ham!»
23 Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødrene mine, gjør ikke noe så ondt! Denne mannen er gjest i huset mitt. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
24 Se, jeg har en datter som er jomfru, og her er mannens medhustru. La meg føre dem ut til dere. Dere kan krenke dem og gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke en slik avskyelig gjerning mot denne mannen.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep levitten medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten, og ved daggry lot de henne gå.
26 Tidlig om morgenen kom kvinnen tilbake til huset der hennes herre oppholdt seg. Hun falt sammen ved døren og ble liggende der til det ble lyst.
27 Da herren hennes sto opp om morgenen og åpnet dørene i huset for å dra videre, lå medhustruen hans sammenfalt ved inngangen, med hendene på terskelen.
28 Han sa til henne: «Reis deg, så går vi.» Men hun svarte ikke. Da løftet mannen henne opp på eselet og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep medhustruen sin og skar kroppen hennes i tolv stykker, lem for lem. Deretter sendte han stykkene rundt i hele Israels område.
30 Alle som så det, sa: «Noe slikt har aldri blitt sett eller gjort fra den dagen israelittene dro opp fra landet Egypt og helt til denne dag. Tenk over det, rådfør dere og si hva dere mener!»
Fotnoter:
2* LXX: ble sint på ham.
18* LXX: Jeg drar hjem; se vers 29.