Dommerne
Kapittel 20
Forsamlingens beslutning
1 Da dro alle israelittene ut, fra Dan til Be'er-Sjeba og fra Gileads land, og hele forsamlingen samlet seg som én mann for Herrens ansikt i Mispa.
2 Lederne for hele folket og for alle Israels stammer trådte fram i Guds folks forsamling: fire hundre tusen fotsoldater bevæpnet med sverd.
3 Benjamin-stammen fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Israelittene spurte: «Fortell oss hvordan denne onde gjerningen skjedde.»
4 Da svarte levitten, mannen til kvinnen som var blitt drept: «Jeg og medhustruen min kom til Gibea i Benjamin for å overnatte.
5 Om natten reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset. De hadde til hensikt å drepe meg, men de mishandlet medhustruen min, og hun døde.
6 Da tok jeg medhustruen min, skar henne i stykker og sendte delene gjennom hele landet som er Israels arv, fordi de hadde begått en skammelig og avskyelig handling i Israel.
7 Se, dere er alle Israels barn. Gi nå deres råd og avgjørelse her og nå.»
8 Da reiste hele folket seg som én mann og sa: «Ingen av oss skal dra tilbake til teltet sitt, og ingen skal vende hjem til huset sitt.
9 Dette er det vi skal gjøre med Gibea: Vi skal dra mot byen etter loddkastingen.
10 Vi skal ta ut ti menn av hvert hundre fra alle Israels stammer, hundre av hvert tusen og tusen av hvert ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren når de drar til Gibea* i Benjamin for å straffe dem for den avskyelige handlingen de har begått i Israel.»
11 Slik samlet alle Israels menn seg som én mann mot byen, forent i én hensikt.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamin-stammen og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?
13 Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde det onde bort fra Israel.»
Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14 I stedet samlet benjaminittene seg fra byene sine i Gibea for å dra ut og kjempe mot israelittene.
15 Den dagen mønstret benjaminittene tjueseks tusen sverdførere fra byene sine, i tillegg til sju hundre utvalgte menn fra Gibea.
16 Blant alle disse soldatene var det sju hundre utvalgte venstrehendte menn. Hver av dem kunne slynge en stein mot et hårstrå uten å bomme.
17 Israelittene, bortsett fra Benjamin, mønstret fire hundre tusen sverdførere, alle erfarne krigere.
Borgerkrigen mot Benjamin
18 Israelittene brøt opp, dro til Betel og spurte Gud: «Hvem av oss skal først dra opp for å kjempe mot benjaminittene?»
Herren svarte: «Juda skal dra først.»
19 Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
20 Israels menn dro ut for å kjempe mot Benjamin og stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibea.
21 Da rykket benjaminittene ut fra Gibea og hogg ned tjueto tusen israelitter på slagmarken den dagen.
22 Men Israels hær tok mot til seg og stilte seg igjen opp til kamp på det samme stedet hvor de hadde stilt seg den første dagen.
23 Israelittene dro opp og gråt for Herrens ansikt helt til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, benjaminittene?»
Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
24 Den andre dagen rykket israelittene fram mot benjaminittene.
25 Samme dag dro benjaminittene ut fra Gibea mot dem og hogg ned ytterligere atten tusen israelitter, alle bevæpnet med sverd.
26 Da dro alle israelittene, hele folket, opp til Betel. Der satt de og gråt for Herrens ansikt. Den dagen fastet de til kvelden og bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
27 Israelittene spurte Herren. På den tiden var Guds paktsark der,
28 og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, gjorde tjeneste foran den. Israelittene spurte: «Skal vi enda en gang dra ut til kamp mot våre brødre, benjaminittene, eller skal vi holde opp?»
Herren svarte: «Dra ut, for i morgen skal Jeg gi dem i deres hånd.»
29 Da la Israel et bakhold rundt Gibea.
30 Den tredje dagen dro israelittene opp mot benjaminittene og stilte seg opp mot Gibea slik de hadde gjort tidligere.
31 Benjaminittene rykket ut mot folket og ble trukket bort fra byen. Som før begynte de å angripe folket og drepte omkring tretti israelitter ute på markene og langs veiene, den ene som gikk opp mot Betel, og den andre mot Gibea.
32 Benjaminittene sa: «Vi slår dem som før.»
Men israelittene hadde sagt: «La oss trekke oss tilbake og lokke dem bort fra byen og ut på veiene.»
33 Da reiste alle Israels menn seg fra sine stillinger og stilte seg opp ved Ba'al-Tamar, mens israelittene som lå i bakhold, stormet fram fra stillingene sine vest for Gibea.*
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel gikk til frontalangrep mot Gibea. Kampen var hard, men benjaminittene forsto ikke at ulykken var kommet over dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og den dagen drepte israelittene tjuefem tusen ett hundre benjaminitter, alle bevæpnet med sverd.
36 Da forsto benjaminittene at de var slått.
Israels menn hadde trukket seg tilbake for Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
37 Mennene i bakholdet stormet plutselig fram mot Gibea. De rykket inn og slo hele byen med sverd.
38 Israels menn hadde avtalt et tegn med dem som lå i bakhold: De skulle sende en stor røyksky opp fra byen.
39 Da skulle Israels menn snu i kampen.
Benjaminittene hadde begynt å hogge dem ned og hadde drept omkring tretti israelitter. De sa: «De er slått foran oss som i det første slaget.»
40 Men da røyksøylen begynte å stige opp fra byen, så benjaminittene seg tilbake og fikk se hele byen gå opp i røyk.
41 Da vendte Israels menn om mot dem. Benjaminittene ble skrekkslagne da de innså at ulykken hadde rammet dem.
42 De flyktet foran Israels menn mot ørkenen, men kampen innhentet dem. Samtidig slo mennene som kom ut fra byene, dem ned der.
43 De omringet benjaminittene, forfulgte dem og innhentet dem lett i området øst for Gibea.
44 Atten tusen benjaminitter falt, alle tapre menn.
45 De andre snudde og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Israel hogg ned fem tusen menn langs veiene. De forfulgte dem helt til Gidom og slo ned ytterligere to tusen.
46 Den dagen falt tjuefem tusen sverdførere fra Benjamin, alle tapre menn.
47 Men seks hundre menn snudde og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen, hvor de ble i fire måneder.
48 Israels menn vendte tilbake mot de andre benjaminittene og slo alle byene med sverd, både menneskene, dyrene og alt annet de fant. De satte også fyr på alle byene de kom til.
Fotnoter:
10* Ett hebraisk manuskript; de fleste hebraiske manuskripter: Geba, en variant av Gibea.
33* Noen LXX-manuskripter og Vulgata; hebraisk: rykket fram fra sine stillinger ved Maare-Geba eller rykket fram fra sine stillinger ut på sletten ved Geba.