Dommerne
Kapittel 21
Hustruer til benjaminittene
1 Israels menn hadde sverget en ed i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitt som hustru.»
2 Folket kom så til Betel og satt der for Guds ansikt til kvelden. De løftet stemmen og gråt bittert.
3 De ropte: «Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, så det i dag mangler én stamme i Israel?»
4 Dagen etter sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
5 Israelittene spurte: «Hvem fra alle Israels stammer kom ikke opp til forsamlingen for Herrens ansikt?» For de hadde avlagt en høytidelig ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, visselig skulle dø.
6 Israelittene sørget over sine brødre, benjaminittene, og sa: «I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til hustruer?»
8 Så spurte de: «Hvem fra Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead hadde kommet til leiren og forsamlingen.
9 Da folket ble telt, viste det seg at ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.
10 Derfor sendte forsamlingen tolv tusen av sine tapreste menn og befalte dem: «Dra av sted og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og barn.
11 Dette skal dere gjøre: Dere skal vie til fullstendig ødeleggelse* hver mann og hver kvinne som har hatt omgang med en mann.»
12 Blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fant de fire hundre unge kvinner som aldri hadde hatt omgang med en mann. Dem førte de til leiren i Sjilo i Kanaans land.
13 Så sendte hele forsamlingen bud til benjaminittene ved Rimmon-klippen og forkynte fred for dem.
14 Da vendte benjaminittene tilbake, og de fikk kvinnene som var blitt spart fra Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok kvinner til dem alle.
15 Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd blant Israels stammer.
16 Da sa de eldste i forsamlingen: «Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?»
17 De sa videre: «De overlevende fra Benjamin må få arvinger, så ikke en stamme i Israel blir utslettet.
18 Men vi kan ikke gi dem våre døtre til hustruer.»
For israelittene hadde sverget: «Forbannet er den som gir en hustru til en benjaminitt.»
19 Så sa de: «Se, hvert år holdes det en høytid for Herren i Sjilo, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.»
20 Deretter befalte de benjaminittene: «Gå og legg dere i skjul i vingårdene.
21 Hold øye med når døtrene i Sjilo kommer ut for å danse. Da skal hver av dere komme fram fra vingårdene, gripe seg en hustru blant døtrene i Sjilo og dra til Benjamins land.
22 Når fedrene eller brødrene deres kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: ‘Vis dem nåde for vår skyld, for vi fikk ikke tak i hustruer til hver av dem i krigen. Og siden dere ikke selv ga døtrene deres til dem, har dere ikke pådratt dere skyld.’»
23 Benjaminittene gjorde slik de hadde fått beskjed om. De tok det antallet kvinner de trengte blant dem som danset, og førte dem bort som hustruer. Så vendte de tilbake til sin egen arv, bygde opp byene sine igjen og bosatte seg der.
24 På den tiden dro hver av israelittene derfra tilbake til sin egen stamme og slekt, hver til sin egen arv.
25 På den tiden var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i egne øyne.
Fotnoter:
11* Former av det hebraiske cherem viser til å overgi ting eller personer til Herren, enten ved å tilintetgjøre dem eller ved å gi dem som et offer.