Dommerne
Kapittel 5
Debora og Baraks sang
(2. Mosebok 15:1–21)
1 På den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen:
2 «Når høvdingene går foran i Israel, når folket melder seg frivillig, velsign Herren.
3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg vil synge for Herren, jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4 Herre, da Du gikk ut fra Se'ir, da Du skred fram fra Edoms land, skalv jorden, himmelen øste ned regn, og skyene lot vann strømme ned.
5 Fjellene skalv for Herren, Han fra Sinai, for Herren, Israels Gud.
6 I Sjamgars dager, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå landeveiene øde, og de reisende tok omveier.
7 Livet i landsbyene opphørte, det tok slutt i Israel, inntil jeg, Debora, stod fram, en mor i Israel.
8 Da de valgte nye guder, kom krigen til portene. Ikke et skjold eller spyd var å se blant førti tusen i Israel.
9 Mitt hjerte er med Israels høvdinger, med de frivillige blant folket. Velsign Herren!
10 Dere som rir på hvite esler, som sitter på sadeldekker, og dere som ferdes på veien, tenk over
11 stemmene til sangerne* ved vanningsstedene. Der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, om Hans landsbyfolks* rettferdige gjerninger i Israel.
Da gikk Herrens folk ned til portene:
12 ‘Våkn opp, våkn opp, Debora!
Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Reis deg, Barak, og før bort fangene dine, Abinoams sønn!’
13 Da kom de overlevende ned til de fornemme; Herrens folk kom ned til meg mot de mektige.
14 Fra Efraim kom de som hadde sine røtter i Amalek; Benjamin fulgte etter deg med ditt folk. Fra Makir kom høvdingene ned, fra Sebulon de som bar hærførerens stav.
15 Issakars fyrster var med Debora, og Issakar var med Barak, og styrtet ned i dalen i hans spor. Blant Rubens slekter var det stor ubesluttsomhet.*
16 Hvorfor satt du mellom sauekveene for å høre fløytingen etter flokkene? Blant Rubens slekter var det stor ubesluttsomhet.
17 Gilead ble værende bortenfor Jordan. Dan, hvorfor drøyde du ved skipene? Asjer ble ved kysten og holdt seg ved sine havner.
18 Sebulon var et folk som satte livet på spill, og Naftali likeså, på høydene på slagmarken.
19 Konger kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger ved Taanak, ved Megiddos vann, men de tok ikke noe sølv som bytte.
20 Fra himmelen kjempet stjernene; fra sine baner kjempet de mot Sisera.
21 Kisjon-elven skylte dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Gå fram, min sjel, med styrke!
22 Da dundret hestenes hover under hingstenes rasende galopp.
23 ‘Forbann Meros,’ sier Herrens engel. ‘Forbann innbyggerne der bittert, for de kom ikke Herren til hjelp, til Herrens hjelp mot de mektige.’
24 Mest velsignet blant kvinner er Jael, hustruen til kenitten Heber, mest velsignet blant kvinner som bor i telt.
25 Han ba om vann, og hun gav ham melk. I en praktfull skål bar hun fram surmelk.
26 Hun rakte hånden etter teltpluggen, sin høyre hånd etter arbeidsmannens hammer. Hun slo Sisera og knuste hodet hans; hun knuste og gjennomboret tinningen hans.
27 Ved føttene hennes sank han sammen, han falt, der lå han stille; ved føttene hennes sank han sammen, han falt; der han sank sammen, der falt han død.
28 Siseras mor så ut gjennom vinduet; hun speidet gjennom gitteret og klaget: ‘Hvorfor drøyer vognen hans så lenge med å komme? Hvorfor lar larmen fra vognene hans vente på seg?’
29 De viseste av hoffdamene hennes svarer henne, ja, hun gjentar selv ordene for seg selv:
30 ‘Har de ikke funnet bytte og fordeler det— en jente eller to til hver kriger, fargede klær som bytte til Sisera, broderte klær som bytte, broderte klær til plyndrerens hals?’
31 Slik må alle Dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker Deg, må være som solen når den går fram i sin kraft.» Og landet hadde ro i førti år.
Fotnoter:
11* Eller: bueskyttere eller de som deler sauene
11* Eller: krigere
15* Eller: stor granskning av hjertet; også i vers 16