Profeten Jesaja
Kapittel 17
1 Dette er profetien mot Damaskus: «Se, Damaskus er ikke lenger en by, den er blitt en ruinhaug.
2 Byene i Aroer er forlatt; de vil bli overlatt til flokkene, som vil ligge der uten å frykte noen.
3 Festningen vil forsvinne fra Efraim,* og herredømmet fra Damaskus. Resten av Aram vil bli som israelittenes prakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 «På den dagen skal Jakobs prakt visne, og fettet på hans kropp vil svinne hen,
5 som når høstmannen samler det stående kornet og høster aksene med armen, som når man plukker kornaks i Refaims dal.
6 Men det vil fortsatt være rester, som på et oliventre som er blitt slått – to eller tre bær på toppen av treet, fire eller fem på dets fruktbare grener, sier Herren, Israels Gud.
7 På den dagen vil menneskene se til sin Skaper og vende blikket mot Israels Hellige.
8 De skal ikke se til alterene de har laget med sine hender, eller til Asjera-støttene og røkelsesalterene de har laget med sine fingre.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som forlatte skoger og fjelltopper, overgitt til israelittene og fullstendig øde.
10 For dere har glemt deres frelses Gud og har ikke husket din tilflukts klippe. Derfor, selv om du dyrker frodige åkrer og planter stiklinger fra eksotiske vinstokker –
11 selv om du får dem til å vokse på den dagen du planter dem, og hjelper frøene dine til å spire den morgenen – vil likevel høsten forsvinne på dagen for sykdom og uhelbredelig smerte.
12 Ak, mange folks tumulter; de raser som brølende hav og skrikende nasjoner; de buldrer som mektige vann bruser.
13 Folkene raser som mange vann bruser. Han irettesetter dem, og de flykter langt bort, drevet foran vinden som agner på åsene, som tørre busker foran en storm.
14 Om kvelden kommer plutselig redsel! Før morgenen er de borte! Dette er delene til dem som plyndrer oss og skjebnen til dem som raner oss.
Fotnoter:
3* Eller Den befestede byen skal forsvinne fra Efraim, det vil si fra det nordlige kongeriket Israel