Job
Kapittel 1
Jobs karakter og rikdom
(Jakob 5:7–12)
1 Det var en mann i landet Us som het Job. Denne mannen var ulastelig og rettskaffen, han fryktet Gud og vendte seg bort fra det onde.
2 Han hadde sju sønner og tre døtre,
3 og han eide 7 000 sauer, 3 000 kameler, 500 par okser, 500 eselhopper og svært mange tjenere. Job var den største mannen blant alle Østens folk.
4 Jobs sønner pleide å holde festmåltider i sine hus etter tur, og de inviterte sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem.
5 Når festdagene var over, sendte Job bud på barna sine for å hellige dem. Tidlig om morgenen stod han opp og ofret brennoffer for hver enkelt av dem. For Job tenkte: «Kanskje barna mine har syndet og forbannet Gud i sine hjerter.» Dette var Jobs faste skikk.
Satans første angrep
6 En dag kom Guds sønner fram for Herren, og Satan* kom også blant dem.
7 «Hvor kommer du fra?» sa Herren til Satan.
«Fra å streife omkring på jorden,» svarte han, «og fra å vandre fram og tilbake på den.»
8 Da sa Herren til Satan: «Har du lagt merke til Min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en mann som er ulastelig og rettskaffen, som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.»
9 Satan svarte Herren: «Frykter Job Gud for ingenting?
10 Har Du ikke satt et vern rundt ham og hans hus og alt han eier? Du har velsignet hans henders verk, og hans eiendom har vokst i landet.
11 Men rekk ut Din hånd og slå alt han eier, så vil han sikkert forbanne Deg rett opp i ansiktet.»
12 «Vel,» sa Herren til Satan, «alt han eier er i din hånd, men mannen selv må du ikke legge hånd på.»
Så gikk Satan bort fra Herren nærvær.
Job mister sine barn og eiendeler
13 En dag mens Jobs sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til den eldste broren sin,
14 kom en budbærer til Job og sa: «Mens oksene pløyde og eselhoppene beitet i nærheten,
15 kom sabeerne over dem og tok dem bort. Tjenerne hogg de ned med sverd, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det!»
16 Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild falt fra himmelen. Den brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det!»
17 Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Kaldeerne delte seg i tre flokker, overfalt kamelene og tok dem bort. Tjenerne hogg de ned med sverd, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det!»
18 Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror,
19 da en kraftig vind plutselig kom fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner. Huset falt sammen over de unge menneskene, og de er døde, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det!»
20 Da reiste Job seg, flerret kappen sin og raket hodet. Så falt han til jorden og tilbad
21 og sa:
«Naken kom jeg fra min mors liv, og naken vender jeg tilbake.
Herren gav, og Herren tok bort. Velsignet være Herren Navn.»
22 I alt dette syndet ikke Job og anklaget ikke Gud for urett.
Fotnote:
6* Det vil si Anklageren eller Motstanderen; her og gjennom hele Job