De Gode Nyhetene ifølge Lukas
Kapittel 2
Jesu fødsel
(Matteus 1:18–25)
1 I de dager gikk det ut et påbud fra keiser Augustus om at det skulle holdes folketelling i hele riket.*
2 Dette var den første folketellingen som ble holdt mens* Quirinius var landshøvding i Syria.
3 Alle dro til sin egen by for å la seg registrere.
4 Også Josef dro opp fra Nasaret i Galilea til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt.
5 Han dro dit for å registrere seg sammen med Maria, som var forlovet med ham* og ventet barn.
6 Mens de var der, kom tiden da barnet skulle fødes.
7 Og hun fødte sin førstefødte sønn. Hun svøpte Ham i kluter og la Ham i krybben,* fordi det ikke var plass til dem på vertshuset.
Hyrdene og englene
8 Og det var hyrder som bodde i markene i nærheten og holdt vakt over flokkene sine om natten.
9 Og se,* en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet strålte rundt dem, og de ble forferdet.
10 Men engelen sa til dem: «Vær ikke redde! For se, jeg bringer dere en god nyhet om stor glede som skal være for hele folket:
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by. Han er Kristus, Herren!
12 Og dette skal være tegnet* for dere: Dere skal finne et barn svøpt i klær og ligge i en krybbe.*
13 Og plutselig var det sammen med engelen en stor skare av himmelens hær, som priste Gud og sa:
14 «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds vilje blant menneskene!*»
15 Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss dra til Betlehem og se det som har skjedd, og som Herren har gjort kjent for oss.»
16 Så skyndte de seg av sted og fant Maria og Josef og barnet, som lå i krybben.
17 Etter at de hadde sett barnet, spredte de vidt* budskapet de hadde fått om Ham.
18 Og alle som hørte det, undret seg over det hyrdene fortalte dem.
19 Men Maria bevarte alle disse tingene i sitt hjerte og tenkte over dem.
20 Hyrdene vendte tilbake og priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, som var akkurat slik engelen hadde fortalt dem.
Jesus i tempelet
21 Da de åtte dagene før Hans* omskjæring var gått, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt Ham før Han ble unnfanget.
22 Og da tiden for deres renselse* etter Moseloven var fullført, brakte foreldrene ham til Jerusalem for å fremstille ham for Herren
23 som det er skrevet i Herrens lov: «Hver førstefødte gutt skal helliges til Herren»*,
24 og for å ofre det offer som er foreskrevet i Herrens lov: «Et par turtelduer eller to unge duer.»*
Simeons profeti
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Den Hellige Ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.
27 Ledet av Ånden gikk han inn i tempelgården.* Og da foreldrene brakte barnet Jesus inn for å gjøre for ham det som var skikk og bruk etter loven,
28 tok Simeon ham i armene og velsignet Gud og sa:
29 «Herre, nå lar Du din tjener gå i fred, som Du har lovet.
30 For mine øyne har sett Din frelse,
31som Du har beredt for alle folk,
32 et lys til å opplyse hedningene
og til ære for Ditt folk Israel.»
33 Og Josef* og barnets mor undret seg over det som ble sagt om Ham.
34 Da velsignet Simeon dem og sa til Hans mor Maria:
«Se, dette barnet er bestemt til å forårsake
oppgang og fall for mange i Israel
og til å være et tegn som vil bli talt imot,
35 slik at mange hjerters tanker skal bli åpenbart –
og et sverd skal gjennomborre din sjel også.*»
Anna i tempelet
36 Det var også en profetinne ved navn Anna, datter av Fanuel, av Asers stamme, som var langt oppe i årene. Hun hadde vært gift i syv år.
37 Hun var enke til hun var fire og åtti år; hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
38 Og i samme stund trådte hun frem og priste Gud, og hun talte om Ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.*
Tilbake til Nasaret
(Matteus 2:19–23)
39 Da Jesu foreldre hadde gjort alt som var påkrevd etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
40 Og barnet vokste og ble sterk i ånden.* Han var fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Gutten Jesus i tempelet
41 Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem for å feire påskehøytiden.
42 Og da Han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem* i henhold til høytidens skikk.
43 Da disse dagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, men Josef og Hans mor* var ikke klar over at Han var blitt igjen.
44 De antok at Han var med dem, og reiste videre en dag før de begynte å lete etter Ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant Ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter Ham.
46 Etter tre dager fant de Ham endelig i tempelgården, hvor Han satt blant lærerne, lyttet til dem og stilte dem spørsmål.
47 Alle som hørte Ham, var forbløffet over Hans forståelse og svar.
48 Og da de så Ham, ble de forferdet, og Hans mor sa til Ham: «Barn, hvorfor gjorde Du dette mot oss? Se, Din far og jeg har lett efter Deg med smerte.»
49 «Hvorfor lette dere etter Meg?» spurte Han. «Visste dere ikke at Jeg måtte være i Min Fars hus*?»
50 Men de forsto ikke hva Han sa til dem.
51 Da gikk Han med dem ned til Nasaret og var lydig mot dem. Men Hans mor bevarte alle disse tingene i sitt hjerte.
52 Og Jesus vokste i visdom og alder og i yndest hos Gud og mennesker.
Fotnoter:
1* Eller hele landet eller hele verden. 2* Eller Dette var folketellingen før. 5* Bokstavelig hans forlovede kone; CT bokstavelig hans forlovede
7* CT en krybbe.
9* CT inkluderer ikke se.
12* WH et tegn.
12*b TR krybben.
14* Eller fred, god vilje blant mennesker; CT fred til mennesker som Han har gunst til eller fred til mennesker som Han er fornøyd med.
17* CT de spredte
21* GOC og TR barnets.
22* Scrivener TR hennes renselse. 23* 2. Mosebok 13:2.
24* 3. Mosebok 12:8.
27* Bokstavelig talt tempelet; også i vers 46.
33* CT faren.
35* WH inkluderer ikke også.
37* Eller var enke i åttifire år.
38* CT til Gud.
38*b CT for Jerusalems forløsning.
40* Eller i Ånden; CT inkluderer ikke i ånden.
42* CT inkluderer ikke til Jerusalem.
43* CT men hans foreldre.
49* Eller jeg måtte ta meg av min Fars saker
.